Lykken her ligger i at mangelen på denne 420 kV-linja har medført at vi her i nord har hatt lave strømpriser takket være det forhold at der ikke er linjekapasitet til å overføre strømmen til andre deler av landet via sentralnettet.

Hva dette har betydd for private husholdninger, offentlig- og privat næringsliv kan en bare tenke seg når en ser hva som har skjedd med næringslivet i de deler av landet som er knyttet opp mot det europeiske strømprismarkedet.

En trenger ikke store regnekunnskaper for å erkjenne at strømpriser på samme nivå hos oss, ville sendt mange konjunkturutsatte bedrifter til skifteretten. I tillegg ville mange private husholdninger fått store ekstra belastninger med å betale sine strømregninger. Særdeles i en del av landet hvor fyringssesongen er lengre enn andre deler av landet.

Ifølge Statnett sine planer, skal det bygges ei 420 kV-linje fra Skaidi til Varangerbotn. Denne skal etter foreliggende planer kobles til sentralnettet med resten av landet. Dermed er vi ikke lenger en isolert del av strømnettet slik som i dag og blir i stedet en del av det europeiske energimarkedet regulert av blant annet vår tilknytning til ACER.

Den som da påstår at vi skal unngå europeiske strømpriser vil slite med troverdigheta. Prisen på drivstoff har til de grader vist hvordan markedsmekanismene ikke skjermer oss her i nord fra prisøkninger.

I dette bildet er det faktisk mangel på 420 kV-linje som har holdt prisen på strøm her nord nede på et nivå som private og næringslivet har kunnet nyte godt av og dermed slippe unna unødvendige konkurser som en følge av høyer strømpriser.

Det er en litt merkelig debatt som pågår, hvor spesielt mange innenfor næringslivet i Finnmark, i tillegg til ordførere og en del politiske partier, klager over mangelen av 420 kV-linja, hvor mangelen på erkjennelse av at linja vil bidra til høyere strømpriser for alle. Hvem av disse politikerne vet at om ei eventuell 420 kV-linje blir bygget, skal den driftes som ei 132 kV linje, hvilket er den spenninga vi har hatt på nettet og kommer til å ha på nettet?

Det er stor forståelse og egentlig en selvfølge i dag at vi skal ha et godt og sikkert linjenett som er i stand til å betjene våre samfunn og sikre de tjenestene som er avhengig av kontinuerlig tilgang på stabil elektrisitet. Dette sørger meget dyktige ansatte i energiselskapene for og som stiller opp hver gang strømmen faller ut.

Det er sjelden det går lang tid før alle har strøm igjen etter utfall. Problemene er de steder som har et gammelt utslitt linjenett som krever nybygging som for eksempel på Nordkyn. Her er det en jobb å gjøre for de ansvarlige slik at en unngår det som skjedde vinteren 2021 med strømbrudd i flere dager.

Det jeg likevel stiller meg undrende til, er å se når disse direktørene begynner å opptre som politikere. De skjer når de begynner å fortelle oss hva som må til for å skape noe de kaller for «utvikling». Hva er premissene her? De kommer med tiltak som er i konflikt med reindrifta som her blir presset til å gi fra seg arealer.  Her gis det sterke meninger om den generelle samfunnsutvikling, blant annet forgubbing av samfunnet.

Jeg mener og å registrere at personlige politiske oppfatninger legges til grunn for tiltak som foreslås. Linjer skal fortrinnsvis bygges for å tilrettelegge for industrietableringer og utbygging av vindkraft. Dette er vanskelig å se på noe annet enn et forsøk på å legge føringer på og overstyre våre demokratisk valgte politiske organer. Utbygging og utvikling av privat og offentlig næringsliv er først og fremst politikerne sitt bord og i særdeleshet stiller jeg spørsmål om hvordan våre kommunepolitikere forholder seg til at de er eiere av energiselskapene.

Det er for så vidt legitimt å komme med råd, men når jeg leser hva de foreslår, stiller jeg spørsmål med hvilket kunnskapsgrunnlag de har? Blant annet er det vanskelig å se at mangel på sysselsetting er et stort problem som krever økt industriutbygging. Spørsmålet som jeg tviler på de kan svare på, er hvem og hvor de skal hentes fra som skal fylle opp de arbeidsplassene som skal skapes?

Noe av det jeg har erfart som yrkesaktiv, er at det i dagens situasjon er mer eller mindre en kontinuerlig mangel på kvalifisert arbeidskraft. Dette er et kjempestort problem og setter begrensinger på mulighetene for ekspansjon som kan utnytte kapasiteten bedre: Har direktørene forslag på løsninga hvordan vi i særdeleshet innenfor kommunesektoren skal skaffe flere lærere, barnehagelærere, psykologer, leger, sykepleiere, helsefagarbeidere og ingeniører. Videre innenfor privat næringsliv har vi mangel på fagarbeidere i tømreryrket, elektrikere, rørleggere, lastebil- og bussjåfører.

Varehandelen har også et stort gjennomtrekk av ansatte og ofte er her kontinuerlig etterspørsel etter arbeidskraft. Spørsmålet blir da om løsninga her er å iverksette industrietableringer som bare vil gjøre vanskelighetene med å skaffe kvalifisert arbeidskraft ennå større? Poenget her er at vi kan øke verdiskapninga forholdsvis mye mer å utnytte eksisterende privat og offentlig næringsliv bedre enn det som er dagens situasjon. Dette mener jeg er fullt mulig å få til uten at en har behov for å gjøre inngrepsfri natur om til industriområdet. Alt annet må utnyttes før dette skjer.

Spørsmål om hva som skal skje i samfunnet anser jeg og at andre enn direktørene i energiselskapene på lik linje å ha en rett til å mene noe om. Dette går på hvor i samfunnet vi gjør våre investeringer og i så måte må det være mer fornuftig å legge til rette for at flere skal få anledning til å skaffe den kompetansen som næringslivet etterspør. Utfordringa er finansiering og tilrettelegging for de som allerede er etablert med familie og bolig og ligger langt fra høyskole og universitet. Skal en som er familieforsørger ha mulighet til å skaffe kompetanse, må en kunne følge et desentralisert studium. Dette er full jobb som krever at en får først og fremst et økonomisk grunnlag som gjør det mulig å gjennomføre studiet.

Dette gir samfunnet store fordeler ved at arbeidskrafta blir stabil og en slipper stor utskifting av ansatte. Ikke minst er dette noe samfunnet tjener på ved at vi får stabilitet der også.

Benn Larsen

Styremedlem

Motvind Norge