Helsepersonellkrisen i Nord-Norge: En kamp mot tiden!

Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) slår fast at Norge står overfor store utfordringer med når det gjelder tilgang på helsepersonell. SSB beregner behovet fram mot 2040 å være over 100 000. En slik vekst vil ikke la seg realisere uten at det tas kraftfulle grep.

Teknologiske løsninger må utvikles og benyttes for å avhjelpe fremtidig mangel på personell. For å unngå silotenkning må helseregionene samarbeide tett med kommuner, fylkeskommuner, utdanningsinstitusjoner på alle nivåer, privat næringsliv og organisasjoner. Fokuset på beredskapssituasjonen i nord gjør det nødvendig å styrke samarbeid og samhandling også med forsvaret.

Regionale utfordringer

Verst er utsiktene for Helse Nord og de kommunale helse- og omsorgstjenestene i distriktene. Tall fra Helse Nord viser at UNN i snitt mangler 243 faste ansatte daglig. Mangelen dekkes opp med personell fra kostbare vikarbyrå og utstrakt bruk av overtid. Innleie av vikarer koster Helse Nord 425 millioner hvert år. Det ventes at etterspørselen av helsefagarbeidere, sykepleiere, fastleger, jordmødre og personell innen psykisk helsevern vil bli særlig utfordrende.

Aller verst står det til i Finnmarksykehuset, både hva angår kostnader til vikarer og utgifter til pasientreiser. Dette er penger som i fremtiden i større grad må gå til behandling.

Utdanning og rekruttering i Nord-Norge

Helse Nords regionale utviklingsplan (RUP 2020-20024) peker på følgende innsatsområder for å løse fremtidig personellbehov i landsdelen:

• Øke utdanningskapasitet i landsdelen

• Videreutvikle modeller for desentraliserte utdanningstilbud

• Rekruttere mer samisk helsepersonell inn i HF-ene

• Utvikle teknologiske løsninger

• Styrke samhandling og samarbeid

Strategisk nyorientering og lokal innsats

Scenarioet Helsepersonellkommisjonen, Forsvaret og Helse Nord tegner, krever satsing på helsefaglige utdanninger og fokus på lokal rekruttering. Da må det bygges opp utdanningstilbud der forutsetningene for rekruttering er best mulig.

I Finnmark peker Alta seg ut med høyest andel unge under 18 år samt høy kvinneandel. Det er de unge som er vår fremtid. Det er de vi først og fremst må legge til rette for, slik at de blir værende i fylket etter endt utdanning. Søkertall på sykepleierutdanningen ved UIT Alta viser et potensial til å etablere fulltidsstudier som er attraktiv for ungdommer.

De siste årene har det blitt merkbart vanskeligere å rekruttere studenter til sykepleieutdanningen i Hammerfest, samtidig som de desentraliserte tilbudene i Alta har rekordstor søkning. Det er en alvorlig utvikling som ser ut til å vedvare. Helsepersonellkommisjonen har pekt på behovet for økt utdanningskapasitet utenfor de største universitetsbyene. Å etablere fulltids studieplasser i Alta for blant annet sykepleiere er et skritt i riktig retning, men det må tas større grep for å utnytte potensialet som finnes i Finnmark.

Potensial for rekruttering må styre utviklingen av studieplasser

For å møte fremtidens utfordringer må helsesektoren og utdanningssektoren ikke bare samarbeide tettere, men også reorientere sin strategi mot en mer desentralisert tilnærming til utdanning og arbeidskraft. Lokal rekruttering er fundamentalt, og vi må begynne med å investere i og utvikle de områdene hvor folk faktisk bor og lever. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser en situasjon i Finnmark hvor 35 prosent av fylkets 1.-10. klassinger bor i Alta. Framskrivninger tyder på at denne andelen vil fortsette å stige og vil nærme seg 50 prosent i 2040, basert på fødselstall, befolkningssammensetning og befolkningsframskrivninger.

Alta hadde 42 prosent av alle nyfødte i Finnmark i 2023, og noterer seg økning i folketallet. I tillegg er årene 2008–2015 store jentekull i Alta. Slik får typisk betydning når disse årskullene begynner å få barn, noen år inn i framtiden.

På mobil: sveip i tabellen under for å se alle tall

Finansielle initiativer og langsiktige planer

Helse Nord fikk en ekstrabevilgning på 240 millioner i statsbudsjettet for å styrke rekrutteringen høsten 2023. Disse millionene må brukes klokt. For å nå målene om lokal rekruttering og stabilisering må følgende gjøres:

• Styrke samarbeidet med fylkeskommunene og etablere tilstrekkelig med elevplasser innen helse- og omsorg. Når andelen elever på videregående nivå innen helsefag går ned, fører det til en nedgang i søkere til helsefaglig utdanning på universitetsnivå. Unge må få god informasjon og motiveres til å velge helsefaglig utdanning tidligst mulig. Her kan Helse Nord gjøre en innsats allerede på ungdomstrinnet.

• Snarest etablere fulltids sykepleierutdanning ved UiT Alta. Utredning bestilt av Helse Nord RHF viser at 89 prosent av studentene var bosatt i fylket ved studiestart. Andelen bosatte i Finnmark hadde økt til 96 prosent to år etter endt utdanning. Altså en nettogevinst inn til fylket. Alle fra Indre Finnmark var registrert med jobb og bosted i sine hjemkommuner etter endt utdanning. Utdanningstilbudet i Alta må derfor sies å ha hatt størst effekt på rekruttering til distriktskommunene, rekruttering av samisktalende og en nettoimport av arbeidskraft. Det er derfor essensielt å bygge opp både grunnutdanninger og videreutdanningstilbud der hvor man i størst grad oppnår ønsket effekt. Til sammenligning kommer bare 19 prosent av de samisktalende studentene utdannet ved UiT Tromsø tilbake til Finnmark. Tromsø rekrutterer først og fremst til seg selv mens campusene i distriktene rekrutterer bredere. Dette sikrer den nødvendige kompetansen i kommunehelsetjenesten. Uten å sikre kompetanse i kommunene, vil tjenestene bryte sammen.

• Legge til rette for at elever og studenter som ønsker det i større grad kan få praksisperioder i sine hjemkommuner. Praksisopphold har vist seg å være en viktig arena for rekruttering og vil derfor i større grad sikre distriktskommunene den nødvendige kompetansen. Her må UiT og VGS gjøre grep som imøtekommer elever og studenters ønsker.

• Styrke samarbeid med næringsliv, UIT, videregående og organisasjoner for å få etablert helseteknologisk utdanningstilbud i Alta. Disse fagfolkene og fremtidige gründere vil bli nøkkelpersoner for å utvikle og drifte teknologi som trengs for å gi pasientene best mulig tilbud. Uten slike støttefunksjoner lokalt vil tjenestene møte store utfordringer i framtiden.

Betydningen av helsetjenestenes tilpasning til lokalsamfunn

Uten ansatte, ingen tjenester eller hjelp å få. Dette grunnleggende prinsippet forklarer den kritiske rollen de ansatte spiller i helsetjenestene. Med fallende fødselstall og en aldrende befolkning, står Norge overfor en formidabel utfordring i å sikre nok helsepersonell til å møte fremtidige behov. Oversikten over barne- og ungdomsskoleelever viser at Finnmark har et godt potensial for lokal rekruttering dersom de riktige tiltakene settes inn raskt.

Demografiske endringer de siste 50 år viser en tydelig trend som må legges til grunn for endringer i funksjons- og oppgavedelingen som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge-for-ansvar på lang sikt. Alta er, ved siden av Tromsø, Bodø og Harstad vekstkommuner med høye fødselstall (ifølge SSB.no). Helse Nord RHF må ta hensyn til denne demografiske utviklingen i sin strategi og prioritere tiltak som støtter opp under de behovene befolkningen har. Tjenesten må bygges nedenfra og opp for å skape den økonomiske og kvalitetsmessige bærekraften man målbærer.

Helsefagarbeidere får en viktigere rolle i fremtiden

Start NÅ med å sikre nødvendig rekruttering til helsefagarbeidere. Disse vil få en langt viktigere rolle i framtidens helsevesen. Bygg opp utdanningstilbud innenfor helseteknologi og ulike helsefaglige retninger som gir fagarbeideren kompetanse som kan avhjelpe mangelen på sykepleiere. Fagarbeideren vil spille en stadig viktigere rolle, særlig i kommunehelsetjenesten, men også i spesialisthelsetjenesten.

Det vil presse seg frem en endring der fagarbeidere må overta en del oppgaver som tradisjonelt har vært gjort av sykepleiere. Da må det legges til rette for at fagarbeideren kan få styrket kompetansen i emner som for eksempel psykiatri og geriatri. Undersøkelser viser at utdanningstilbudene i Alta har vært avgjørende for å bremse fraflytting og gjør rekrutteringen lettere for distriktskommunene. Det er derfor viktig at de ansvarlige innenfor helse og utdanning nå setter seg sammen og etablerer studietilbud snarest.

Fra statiske til dynamiske tilpasninger; Pasienten først!

Helsetjenestene er til for innbyggerne. Derfor er det naturlig at helsetjenestene flytter etter pasientene, ikke motsatt slik det legges opp til i dagens Finnmark. Helse Nord har en jobb å gjøre med å kommunisere at tjenestetilbudet er dynamisk og i stadig endring.

Det å holde fast ved utdaterte strukturer fører til at tjenestene blir statiske, dyre og lite brukervennlige. Hvis vi virkelig setter pasienten i sentrum, må helsetjenestene tilpasses dagens bosettingsmønstre.

Spesielt i Finnmarksykehuset ser vi at gamle strukturer ikke lenger leverer tjenester som er likeverdige, eller gir nødvendig nærhet og trygghet for innbyggerne. Det er et problem når sementerte strukturer ikke stemmer overens med den faktiske situasjonen. Enkelt sagt, lederne ved Finnmarksykehuset, inkludert Direktør Hope og styret, bygger tjenestetilbudet etter en demografi som ikke lenger gjenspeiler virkeligheten.

Det er kritisk at Helse Nord trer inn og korrigerer retningen så snart som mulig. Ved å gjøre dette kan vi kanskje unngå at spesialisthelsetjenestene bryter sammen helt, noe som kan skje hvis de fortsetter å navigere etter et kart som ikke lenger passer med terrenget.

Jenny Marie Rasmussen

Tidligere Ap-medlem, sykepleier, adjunkt og finnmarking