Undersøkelser som er blitt gjort, viser imidlertid at Sametinget har liten legitimitet, selv i dets nære omgivelser.

Innmeldte i Sametingets valgmanntall har økt, men samtidig bærer dette manntallet mer og mer preg av å bestå av veltilpassede, velutdannede, urbane mennesker som ikke skiller seg verken språklig, kulturelt, økonomisk eller sosialt fra den øvrige befolkningen i Norge. Den relative andelen av de som er innmeldt og som bor i indre Finnmark, faller stadig, mens andelen som bor i byene øker kraftig. Det er smått med samisk, kulturell egenart å finne blant dem som står innmeldt i Sametingets valgmanntall. De fleste lever sine erkenorske liv rundt omkring i Norge.

  • Innmeldte i Sametingets valgmanntall bor i stadig større grad i byene og i de sørligere deler av Norge. Den relative andelen innmeldte bosatt i Indre-Finnmark (Karasjok kommune + Kautokeino kommune) har gått ned, fra 39% i 1989 til 14% i 2021.

  • Valgkretsen Sør-Norge (Østlandet, Sørlandet og Vestlandet) har i 2021 29% av de innmeldte i Sametingets valgmanntall mot valgkretsen Ávjovárri (Porsanger, Karasjok og Kautokeino) som har 18% i 2021.

  • Sametingsrepresentantene bor i økende grad i en by. 44% av sametingsrepresentantene som ble valgt i 2021, bor i en by.

  • 5 sametingsrepresentanter bor i Indre-Finnmark (Karasjok- eller Kautokeino kommune.)

  • 3 av 5 sametingsrådsmedlemmer bor i en by. Kun en av dem bor i Indre-Finnmark. Sametingspresidenten bor i en by.

  • Både lederen og nestlederen i NSR bor i Tromsø

  • Indre-Finnmark har mistet det samepolitiske hegemoniet til byene.

Når sametingsrepresentantene og de innmeldte i Sametingets valgmanntall i den grad, er urbane og dermed i samme grad, ikke kan sies å være utøvere av en samisk kulturell egenart, og når denne utviklingen bare forsterker seg, hvor lenge kan norske myndigheter finne det holdbart å fortsette å tildele sametingssystemet stadig mer penger og stadig mer makt i form av særrettigheter, med den begrunnelse at Sametinget er til for å ivareta samene og den samiske kulturens egenart?

Det er også, med henvisning til denne utviklingen, grunn til å reise spørsmålet om når de ledende, politiske miljøene i Norge kommer til å stille seg spørsmålet om sametingssystemet er blitt en anakronisme (foreldet) og derfor bør avvikles.

Jarl Hellesvik, samfunnsdebattant