I mars 2020 vedtok flertallet i Troms og Finnmark fylkestinget under sak «Søknad om å dele opp Troms og Finnmark etter Inndelingsloven» å be fylkesrådet sette i gang en utredning. Det skulle være grunnlag for en søknad om å reversere Troms og Finnmark tilbake til to små og betydningsløse fylkeskommuner.
Når utredninga forelå, skulle fylkestinget vurdere om de ville søke kommunaldepartementet om å få utredet en konsekvensanalyse om fordeler og ulemper ved å dele opp Norges minste fylkeskommune i to små.
Saken «Søknad om å dele opp Troms og Finnmark etter Inndelingsloven» kom aldri tilbake til fylkestinget. Derimot havnet den som en setning i Hurdalsplattformen: «Den innsendte søknaden fra Troms og Finnmark om oppløsning skal innvilges..»
Fylkesrådet hadde imidlertid glemt å gjøre jobben sin. Før jul skjønte de alvoret og innkalte til ekstraordinært fylkesting nå i februar.
I slutten av januar laget fylkesrådet omsider en utredning som skulle fortelle om fordeler og ulemper ved en deling.
Denne presenterte fylkesrådet overfor NRK, og hvilke gledelige nyheter:
Det meste skulle bli bedre…? Til og med økonomien ville ende med en gevinst på inntil 10 millioner!
En økonomisk gevinst? Det hørtes for godt ut til å være sant. Og det stemte: Det var langt unna å være sant!
Tvert i mot. Utredningas egne tall viser kostnader på over 45 mill kr, elegant skjult i mange ord, og uten noen oppstilling – og med forklaringer som er uklare og tolkbare. I tillegg nekter flertallet å offentliggjøre hvor mye Finnmark fylkeskommune må kutte i sitt budsjett dersom den gjenoppstår som egen fylkeskommune fra 2024.
Økt innsparing Finnmark 29,914 mill. kroner i 2022, økende til 49,867 mill. kroner i 2024. Men ikke et ord om årene etterpå.
Vi starter med disse tallene: En deling av Troms og Finnmark vil i følge fylkesrådets utredning føre til «besparelser allerede i 2022 og det øker til 50 mill i 2025 for Finnmark».
Det høres ut som nye inntekter, men betyr det stikk motsatte! Fordi flertallet av Ap, SV og SP nå starter oppsplittinga, må det kuttes i Finnmark med 29 mill kr i dag og besparelsene/kuttene må økes til 50 mill kr.
Det mest interessante i alle disse ord og setninger, er at utredningen mangler en samlet oversikt. Det er derfor ikke mulig å se om – og evt. hvor mye Staten og Troms og Finnmark fylkeskommune vil spare, evt måtte bruke ekstra på en deling.
Men når man dykker ned i tallene, ser man at spesielt Finnmark vil komme i en økonomisk fortvilet situasjon. Jeg har derfor tatt på meg oppdraget med å finne ut hvor mye statlige og fylkeskommunale skattekroner reverseringa vil koste for Finnmark. (For Troms blir det mindre inntekter ved redusert Nord-norgetilskudd, økte kostnader fordi Troms som den største av de som deles må betale ut Finnmark pga av betydelig svekket inntektsgrunnlag).
I tillegg legger fylkesrådet til grunn en inntekt ved å trikse med folketall:
Folketallet i Finnmark skal økes (!!) fra under 73 950 i fjor til 75 550 i 2023/24 (inn i det 1. året som Nye Finnmark fylkeskommune – hvis Stortinget godtar deling).
Selv om Alta blir del av Nye Finnmark som eneste kommune med vekst i folketallet, vil heller ikke deres bidrag være i nærheten av det fylkesrådet legger til grunn.
Men hva betyr det å legge inn en slik folketilvekst i den økonomiske oversikten?
Det betyr at fylkesrådet bruker Statens Inntektssystem til å kunstig øke inntektene – og dermed skjule hvor alvorlig situasjonen vil bli for økonomien i Finnmark.
Til sammen vil disse «ekstra» 1.600 innbyggerne utløse to typer tilskudd til drift av fylkeskommunen:
a) Innbyggertilskudd: Totalt i 2022: 1, 540 mrd kr = kr. 6337 pr innbygger i Troms og Finnmark
b) Utjevningsordning: Totalt i 2022: 1,358 mrd. kr = kr. 5588 pr innbygger
Hvis vi ganger opp disse per hode-tilskuddene med de 1600 påstått flere innbyggere i Finnmark, utgjør det 10,140 mill kr for Innbyggertilskuddet og 8, 940 mill kr. for Utjevningsordningen.
Fylkesrådets lek med tall betyr 19 mill. ekstra kroner (og tilsvarende mindre behov for kutt i tjenestetilbud)! Men dette er inntekter vi ikke får – fordi vi selvsagt mangler fylkesrådets 1600 «jukse-innbyggere»
Da får vi følgende kostnader for deling av Nye Finnmark fylkeskommune iflg utredningen.
De rene kostnader tilknyttet selve delingsprosessen gjelder IKT-system, IKT-adm og personellkostnader (tilsammen 46 mill kr).
Legger vi på ekstrakostnadene som følger av reversering (uavhengig om staten eller fylkeskommunen tar mesteparten) bruker vi altså følgende summer på denne reverseringa og de 3 første årene i ny fylkestingsperiode (2024-26):
For Finnmark har det vært lite kutt i 2020 og 2021, nettopp fordi en større og mer solid økonomi tillot at aktivitetene kunne fortsette omtrent som før, ikke minst på videregående skole.
Flertallet valgte likevel å la Finnmark måtte blø for sin egen vanstyrte økonomi før 2020 ved at samferdselstilbudet ble kraftig redusert. Det har folk på kysten , og spesielt i Vest-Finnmark fått merke på kroppen.
Også ungdommen har fått merke hva det betyr at flertallet i fylkestinget fra 2022 sender Finnmark tilbake til sin økonomiske steinalder.
I år kuttes det i videregående skole med rundt 10 skoletilbud. Det har tvunget noen kommuner med anstrengt økonomi til å love økonomisk støtte til fylkeskommunen.
Det er ikke bare i gråsonen for hva som er lovlig etter Opplæringsloven. Men det er også et nederlag for fylkestingets flertall. De er så ivrige på å reversere at de bryr seg lite om konsekvensene. Ungdommen må blø for kuttene i videregående skole, og kommunene pålegges merkostnader.
Hva er løsningen for at «Nye Finnmark» ikke skal havne i statlig respirator med særstøtte med alle de myter om Finnmark og finnmarkinger som igjen vekkes til live;
«Finnmark stakkars klarer seg ikke uten ekstra statsstøtte»
«Finnmark er ikke kjent for å kunne husholdere sine budsjett»
«Stakkars ungdom som ikke får den skolegangen de fortjener. Ikke rart de havner på NAV»
Etter min oppfatning finnes det en klok utvei for fylkestinget:
Gå i forhandlinger med staten. Spør Gram om fylkestinget heller kan få de 46 mill kr regjeringen vil bruke på reversering til å heller bedre økonomien i hele Troms og Finnmark for å berge skoletilbudene til ungdommen vår!
Som en motytelse sier fylkestinget: Vi vil ikke søke om deling og sende slikt signal om at det står så dårlig til her nord. Vi vil heller gjøre Norges viktigste region attraktiv slik at vi tiltrekker oss fagfolk og bygger opp store og gode kompetansemiljø. Derfor skal vi fortsette sammen.
Jeg er i motsatt fall stygt redd for at den kraftig reduserte økonomien for et evt «Nye Finnmark» vil øke fraflyttinga, og at det i første rekke er foreldre med barn og unge i alderen 10 – 17 år som drar.
Men et voksent og ansvarlig fylkesting kan hindre en slik negativ utvikling!
Børre St. Børresen, fhv fylkespolitiker