Opptakten til årets påske ble en dramatisk og vond påminnelse om hvor nådeløs og lunefull vær og vind  kan være, spesielt i skredfarlige områder.

Det må ha vært ekstraordinære krefter i sving når også bofaste på Reinøya ble rammet på skjebnesvangert vis. Det er vanskelig å gardere seg mot denne type tragedier, som kommer når man minst venter det, selv i robuste omgivelser, utenfor allfarvei.

Andre steder er det ikke fullt så overraskende, spesielt når turister fra inn- og utland er advart mot ekstreme forhold og faregrad opp mot det optimale.

Det er naturligvis like vondt og tragisk når disse ulykkene skjer, men de siste årene har vist oss at risikoen er skremmende høy. Mindre skremmende blir det heller ikke når turfolk, vel vitende om risiko og faregrad, likevel er villige til å ta sjansen.

Vi tenker at tiden er inne for å søke etter gode tiltak og verktøy som kan minske faren og unngå aktivitet når forholdene er på sitt verste. Vi må videre ha med oss at det gjerne er helsepersonell og frivillige organisasjoner som må trå til når ulykken er ute.

Troms er med sine stupbratte og eksotiske fjell et forlokkende område for turfolk og det de fleste av oss regner som ekstremsport. Selve Tromsø er omkranset av fjell – og lengre inn i landet finner vi Lyngen som er et eldorado. Det kan gi samtidighetskonflikter ved ulykker, slik vi så sist fredag.

Informasjon og kommunikasjon er et åpenbart forbedringspotensial, slik mange har påpekt etter ulykkene. Her kan være språkbarrierer som ledsages av misforståelser. I Lyngen møtte redningsmannskapene på et problem, nemlig at utlendinger i nød er vanskelig å lokalisere.

Hvis et norsk nummer ringer nødetatene, får de nøyaktig posisjon. Det skjer ikke når det er et utenlandsk nummer som ringer. Hjelpekorset, som skulle assistere fem italienske turister i Lyngen, dro dermed til feil fjelltopp.

Da kan det være behov for en nasjonal ordning for mobilvarsling av skredfare, slik at man raskt kan samle kompetansen på området.

Redningsoperasjoner er et nasjonalt ansvar, slik det også er det i Trollveggen eller andre deler av landet. Da er det viktig at utstyr og relevant verktøy fordeles rundt om i landet.

Kanskje man i enda sterkere grad skulle forsikre seg om at frivillige krefter har det som trengs, slik at man ikke kun er prisgitt lokal giverglede. Vi er imponert av den innsatsen som legges for dagen av Røde kors hjelpekorps, Norske redningshunder og andre som stiller opp. Gang etter gang.

Vi synes det er et godt signal at justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp), fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) tok turen nordover søndag. Det betyr mye at både pårørende og mannskapene som stiller opp blir sett og satt pris på.

Det er grunn til å frykte flere tragedier i disse områdene. Turistmaskinen har vokst såpass mye, at det etter hvert har blitt vanskelig å ha full oversikt. Det sier oss at kravene til de som skal operere her må skjerpes, samtidig som dagens kunnskap kanskje utfordres av klimaendringer som gir enda mer ekstreme forhold.