Endelig søkelys på de praktiske og estetiske fagene i skolen?

Skolen har i dag stor mangel på lærere i de praktiske og estetiske fagene: dans, design, kunst og håndverk, drama og teater, kroppsøving og idrettsfag, mat og helse og musikk. Nå kan det endelig se ut til at vi får en forandring, noe som gleder oss som til daglig underviser i disse fagene i lærerutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. Skal vi på lærerutdanningen endelig få mulighet til å utdanne flere kompetente lærere til disse viktige fagene?

Den nye regjeringen ser ut til å ha forstått behovet for utdannede lærer i praktisk-estetiske fag og foreslår ifølge Hurdalsplattformen (2021-2025) at lærerutdanningen skal bli mer praksisnær og relevant, og gi kommende lærere mulighet for kompetanse i flere fag og emner tilpasset behovet til små skoler. Lærerne må få tilbud om etter- og videreutdanning i praktiske og estetiske fag, og fagene bør styrkes i lærerutdanningen.

Situasjonen nå

Ny læreplan (LK 20) som ble innført høsten 2020 i grunnskolen understreker at elevene skal få utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang og at de skal lære å uttrykke seg gjennom estetiske uttrykksformer, lek og praktiske aktiviteter. Lovverket sier at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i de praktiske og estetiske fagene for å undervise i disse fagene. Merkelig nok gjelder ikke dette kravet for lærere på barnetrinnet. Her kan man undervise i for eksempel musikk uten fagkompetanse. En undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå (SSB) 2019 viser at rundt halvparten av lærerne som underviser i praktisk- estetiske fag i grunnskolen mangler formell kompetanse i fagene. Andelen lærere med kompetanse øker med trinnene i skolen, og eldre lærere har i større grad formell utdanning i de praktisk estetiske fagene enn yngre. Situasjonen i skolen kan derfor forverres over tid når de eldre lærerne slutter. Ingen god situasjon om læreplanens kompetansemål skal oppfylles for elevene. Vi regner derfor med at både skoleledelse, foreldre og barn ønsker at lærere har utdanning i fagene de skal undervise i. Her kommer lærerutdanningen inn med sitt samfunnsoppdrag: å utdanne lærere som kan undervise i alle fagene i grunnskolen, også de praktiske og estetiske.

Litt historikk

Før den nye femårige piloten i grunnskolelærerutdanningen startet opp i 2010 ved UiT, hadde vi en fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Studentene som tok denne utdanningen måtte ha minimum 30 studiepoeng (et halvt studieår) i musikk og kunst og håndverk, samt i norsk og pedagogikk. I tillegg kunne de velge fag som kroppsøving, mat og helse eller drama. Vi utdannet med andre ord lærere med en kompetanse som skolen trenger. Denne utdanningen ble utfaset da UiT i perioden 2010 -2017 hadde et pilotprosjekt

med femårig lærerutdanning. Studentene kunne da skrive masteroppgave i de fleste fag, men en intern studie ved lærerutdanningen viser at kun 2 % valgte kunst og håndverk og 1 % kroppsøving, mens ingen skrev masteroppgave i mat og helse eller musikk.

I den nye landsdekkende grunnskolelærerutdanningen med oppstart i 2017, er det mulig å velge de praktiske og estetiske fagene både som masterfag og som 30 og 60 studiepoengsfag. Ved UiT har vi nå få studenter på disse emnene, og studentene har heller ikke anledning til å velge noen av de praktiske og estetiske fagene som masterfag. Da er det kanskje ikke så rart at det blant de studentene som tar den nye femårige lærerutdanningen er få som blir utdannet til å undervise i for eksempel kunst og håndverk og musikk?

Hva vet vi?

Studentenes fagvalg i lærerutdanningen må møte skolens behov. Derfor må det være tett dialog mellom skoleeier, lærerutdannere og studenter om hvilken fagkompetanse det er behov for i skolene. Skoleeiers prioriteringer har betydning for fagtilbudet og fagvalgene i lærerutdanningene. Dersom skoleeier prioriterer de praktiske og estetiske fagene, vil det gi studenter og lærerutdanningsinstitusjoner trygghet for at det er et arbeidsmarked for lærere med disse fagene.

Ved innføringen av masterutdanning for grunnskolelærere i 2017 prioriterte regjeringen fagene engelsk, matematikk, norsk, norsk tegnspråk og samisk. Satsingen på realfagsløftet ble lansert som Solberg-regjeringens krafttak mot svake elev-resultater i matematikk og andre realfag i 2015. Nå viser derimot evalueringen av «Tett på realfag» (Realistiske forventinger, 2021) at denne satsingen ikke hadde den ønskede effekten. Verken prestasjoner, motivasjon eller interesse for realfag har økt. Kanskje var denne satsingen for ensidig?

En lysere fremtid?

Regjerningen understreker i Hurdalsplattformen 2021 at læreren har stor betydning for at barn skal lykkes i skolen. De praktisk-estetiske fagene skal derfor løftes opp, de skal styrkes i lærerutdanningene og det skal gis tilbud om etter- og videreutdanning. Videreutdanning for lærere er et av regjeringens viktigste bidrag for å styrke lærernes kompetanse gjennom strategien: «Kompetanse for kvalitet – strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025». Strategien bygger opp under barnehage- og skoleeiers ansvar for å sikre nødvendig og relevant kompetanse. Målet med videreutdanning er god faglig og pedagogisk kvalitet i barnehage og skole.

Dette sa tidligere forsknings- og utdanningsminister, Henrik Asheim i en pressemelding i 2020:

«Med hjelp av gode lærere bygger disse fagene elevenes nysgjerrighet og skaperglede. De viser elevene verdien av samhandling, aktiv deltagelse og praktisk arbeid. Dette er fag som både gir viktig kunnskap og gode ferdigheter, og som bidrar i skolens dannelsesoppdrag. I et folkehelseperspektiv er de uunnværlige. Derfor må vi også her ha høyt kvalifiserte lærere. Å løfte utdanningen til masternivå er et viktig grep for å øke status og kvalitet for de praktiske og estetiske fagene i skolen. Dette skal komme elevene til gode»

Noen få utdanningsinstitusjoner tilbyr nå en femårig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag der masterfaget må være enten dans, design, kunst og håndverk, drama og teater, kroppsøving og idrettsfag, mat og helse eller musikk. Denne utdanningen håper vi å kunne

tilby ved UiT, slik at det også i Nord-Norge utdannes lærere med kompetanse i disse fagene. Kanskje kan en slik utdanning rekruttere en annen type søkere enn den ordinære lærerutdanningen? Forskning har nemlig vist at de studentene som valgte den fireårige lærerutdanningen i praktiske og estetiske fag ikke søkte på den ordinære lærerutdanningen.

Vi som lærerutdannere i de praktiske og estetiske fagene ved UiT støtter regjeringens satsing, og vi er klare til å bidra for at elevene i skolen – og da spesielt i Nord-Norge får kompetent undervisning i de praktiske og estetiske fagene. Vi håper derfor skoleeiere satser på å ansette kvalifiserte lærere og legge til rette for etter og videreutdanning i de praktiske og estetiske fagene: Skoleeiers og skolelederes prioriteringer kan ha betydning for fagtilbudet, fagvalgene og etter- og videreutdanning ved UiT Norges arktiske Universitet. Et mål må være å tilby en femårig lærerutdanning i praktisk-estetiske fagene!

Karin Helene Danielsen, fagseksjonsleder i Praktisk estetiske fag og førstelektor i kroppsøving, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Anne Eriksen, Dosent i drama og teater, Musikkonservatoriet

Bengt Arve Haugseth, Førstelektor musikk, Musikkonservatoriet

Line Husjord, Universitetslektor mat og helse, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Greta Heim, Universitetslektor mat og helse, Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Harald Eivind Moe, Universitetslektor kunst og håndverk, Institutt for lærerutdanning og pedagogik