Fylkesråd for samferdsel, Agnethe Masternes Hanssen, slaktet i NRK konseptvalgutredningen (KVU) til Statens vegvesen for Nord-Norge. Masternes Hanssen slo fast at samferdsels-Norge stopper ved Narvik, og at det ikke finnes et eneste større framtidig samferdselsprosjekt i Troms og Finnmark fram mot 2040.
Reaksjonen fra Masternes Hanssen er forståelig. Vegvesenet har rett og slett ikke forstått at spesielt Finnmark i øyeblikket befinner seg i en unntakstilstand. Kun ekstraordinær satsing og tydelige, kraftige virkemidler kan snu en negativ befolkningsutvikling. Vi står dessuten i en sikkerhetspolitisk situasjon som krever et stort infrastrukturløft for å sikre nordområdene strategisk og beredskapsmessig.
Dessverre er KVU-en helt i tråd med måten regjeringspartiene, med støtte av Høyre, har meislet ut sin politikk for Finnmark og Troms. Vi fikk dette til fulle bevist da regjeringen, med ryggdekning av Høyre, besluttet å elektrifisere Melkøya med strøm som trengs for å videreutvikle Finnmark.
Det finnes knapt noen i Finnmark, kanskje med unntak av et fåtall i Hammerfest, som tror på regjeringens kraftplan. Altså at det kan etableres ny elektrisitet, nye linjer og ny kraft, innen Melkøya krever sin andel av strømmen. Resultatet vil bli et kraftunderskudd med de konsekvenser det medfølger for befolkningen og næringslivet.
Ap-veteran Torfinn Reginiussen i Alta har satt ord på det: Støre og regjeringen viser den samme holdningen overfor Finnmark som tidligere koloniherrer i Europa, vi henter ut det som er nødvendig, så sukrer vi pillen med noen almisser, gratis barnehage og økt nedskriving av studielån. Vi ble lurt med lovnader om ilandføring fra Johan Castberg, nå føler mange at vi blir lurt igjen.
Gjeldende Nasjonal Transportplan omfatter samferdselsprosjekt på svimlende 1.200 milliarder kroner. Finnmarks andel er mikroskopisk, rundt 0,5 prosent. Flaskehalsen Kløfta/Eiby på E45, Finnmarks hovedåre for å få fisk og gass ut til markedet i Europa, har ifølge sentrale Ap-politikere vært «gryteklart» siden 2018. Med Finland og snart Sverige inne i NATO er veiprosjektet på kort tid blitt enda viktigere, som en mulig hovedferdselsåre rett fra isfrie Altafjorden og inn i de strategisk viktige nordområdene. Andre samferdselsprosjekt over hele Finnmark bør etter vårt syn i tillegg realiseres for å gjøre nordområdene bærekraftig inn i framtiden. I stedet presenteres allmisser, noen av de presentert som rene gaver – eksempelvis skatteletten i tiltakssonen, som for 10.000 skatteytere viser seg å tvert imot resultere i økt skatt.
Symptomatisk for at vi i nord er blitt den glemte landsdel er at det heller ikke i regjeringens forslag til statsbudsjett er funnet plass til et eneste nytt vei- eller andre større samferdselsprosjekt i Finnmark. Fylkesrådens klare tale bør ha nådd partifellene i regjeringen, men selve lakkmustesten om virkningen av budskapet er hva SV gjør. For regjeringspartiene er helt avhengig av SVs støtte for å få flertall for budsjettet. Leder Kirsti Bergstø kan starte med et krav som ikke koster og har Troms og Finnmark fylkesting sin støtte; at vi får en uavhengig CCS-løsning utredet som alternativ til elektrifiseringen av Melkøya. Deretter kan partiet sikre at også Bergstøs hjemfylke blir en del av samferdsels-Norge.
Jarle Mjøen, Politisk redaktør