Vi skal ikke frata Helse Nords fem arbeidsgrupper muligheten til å leke med tall på bakrommet,  men tankespinnet som er lekket ut til NRK, vekker berettiget oppsikt og harme.

Noen av de interne forslagene fra arbeidsgruppa som sysler med akutt- og planlagte funksjoner er nemlig såpass radikale, at søppelbøtta er eneste alternativ.

Å fjerne det eneste akuttilbudet i Øst-Finnmark er naturligvis helt spinnvilt, uakseptabelt og utenkelig, slik vi ser det. Det koker litt ned til at vi antar at arbeidsgruppene har fått mandat til å samle selv den minste ideen i en tombola – og at de deretter bruker kompetanse og sunn fornuft til å rake ut de mest uaktuelle glørne. Som får folk til å bli sinte og utrygge. Det handler om livene til folk.

Litt av problemet er at det handler om basale tjenester som er avgjørende for at mennesker bor og virker i samme området som helsetilbudet er, blant annet i Øst-Finnmark der fraflyttingen og prognoser i seg selv skaper usikkerhet.

I dagens situasjon ville det være uhørt om helsetilbudet planlegges nedskalert, samtidig som vi er levende opptatt av tilstedeværelse og suverenitet i grenseområdene til Russland.

Vi skjønner at det ligger et oppdragsdokument i bunnen, der mangel på personell er av de største utfordringene.  Den helsepolitiske idemyldringen skal stake ut kursen for en bærekraftig og smartere driftsform, men foreløpige minner det mest  om planløs utgave av stolleken, der verken logikken eller myndighetenes føringer får plass.

Det kan virke som ideene og fokuset er fullstendig frikoblet fra planverk og styringsverktøy, blant annet Hurdalsplattformen som var oppskriften på hvordan Sp og Ap vil forvalte makta i regjering.

I Hurdalsplattformen står det at tilbudet ved Klinikk Alta skal styrkes, slik det for så vidt ble bekreftet i en statlig bevilgning like før valget. At man i helseforetaket i det hele tatt lufter ideen om at fødetilbudet skal fjernes i Alta, er en gedigen provokasjon mot en sykehusfri by med 21.500 innbyggere.

Vi synes også dette vitner om at politikerne opptrer som viljeløse dukker når det kommer til helsepolitikk, fullstendig lammet av foretaksmodellen.

Med ståsted i Alta er prosessene som nå kjøres lettere absurde. Siden helseinvesteringene ble et tema rundt 2005, har kravet fra Alta vært at man gjennomfører faktuelle, helhetlige konsekvensanalyser, med sikte på at hver eneste helsekrone kommer til nytte. De skal verken sløses eller reises bort. Da hadde man kanskje sluppet den geografiske stolleken om vinnere og tapere, basert på hva som funker best for fellesskapet.