• Etter publiseringen av lederen har Høyres Nikolai Astrup tatt kontakt med Altaposten og gjort det klart de ikke mener at CCS er uaktuelt fordi Equinor og Staten ikke har råd til å ta regninga. Astrup viser at Høyre stemte mot CCS på Melkøya fordi det vil ta svært lang tid å få på plass et slikt anlegg integrert i driften, og at regjeringen har satt som forutsetning for elektrifiseringen at det kommer ny vindkraft tilsvarende det som går med til elektrifiseringen. Dette er tatt inn av Altaposten torsdag kl. 09.36

– Høyre stemte for forslaget om en egen vurdering av CCS, og det ble vedtatt. De nevnte partiene likte ikke svaret de fikk, og ba derfor om en ny utredning. Fra Høyres side hadde vi ingen grunn til å betvile de vurderingene som ble presentert for Stortinget, men vi stilte altså som en forutsetning at det var nok kraft og nett tilgjengelig innen 2030.

Koloniseringen av Finnmark, der naturressursene hentes ut i ekspressfart med liten gjenværende verdiskapning, har vært nasjonal politikk i flere tiår. Storkapitalen fikk hånd om fisken, fortsatte med at oljen aldri kom til land, og nå med at strømressursen gis Equinor under et falskt flagg om et stort industrieventyr i nord.

Demografiutviklingen i Finnmark er alarmerende. I enkelte kommuner er det ikke mulig å samle nok førsteklassinger til mer en halvfull klasse på første trinn. Det møtes med null politisk styring. Finnmark er i ferd med å bli et gamlehjem, hvor Øst-Finnmark peker seg spesielt negativt ut. Det er rimelig enkelt å finansiere en sukret Finnmarkspille med gratis barnehage i et fylke der den største mangelen er innbyggere i førskolealder.

Trenden med nordsjøturnus griper stadig mer om seg. Fastleger og sykepleiere som jobber lange skift i to uker , før de reiser hjem i fire uker. Hadde denne utviklingen kun vært å se innen helse, ville skaden vært begrenset. Dessverre ser vi det innenfor Forsvaret og andre offentlige administrative stillinger på høyt nivå hvor det ikke stilles krav til fast bosetting. Det samme gjelder hos store private bedrifter på oppdrag i Finnmark.

Da kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) var på besøk i Alta under en innspillskonferanse i mai 2023 ble han advart av tidligere rådmann i Alta kommune, Bjørn-Atle Hansen. Beskjeden fra rådmannen var enkel; det eneste som virker er å bygge institusjoner og la Finnmark få beholde i alle fall deler av verdiskapningen av naturressursene som hentes ut. Hansen pekte ut oljen som bøyelastes og sendes sørover med finnmarkinger som tilskuere. Sjansen til å tiltrekke seg unge ansatte er sløst vekk, muligheten som kunne gitt Finnmark fast bosetting av barnefamilier.

Regjeringen til Jonas Gahr Støre gjør ingenting for å motvirke utviklingen. Tvert om sender de Finnmark inn i en utvikling som et fylke med økt kraftunderskudd, spesielt ved høylast (høst/vintermåneder). Dette for å gi strøm tilsvarende fem Alta Kraftverk til Equinor for elektrifisering av Melkøya. I dag har Finnmark et årlig totalforbruk på rundt 2,4 TWh dersom en ser bort fra den produksjonen av kraft som foregår på Melkøya. Regjeringen har altså gitt Equinor 150 prosent av dagens totalforbruk i Finnmark for å elektrifisere Melkøya. Enkel logikk tilsier at kraftunderskuddet vil sende strømprisen i Finnmark til et skyhøyt nivå. Analysebedrifter snakker faktisk om strømpris på fem til seks kroner/kWh. Det er alle enige om vil bidra til å avfolke et allerede marginalisert Finnmark.

Høyre og Erna har sittet fullstendig rolig i båten og latt Ap og Senterpartiet ta støyten. Denne uka kom Nikolai Astrup på banen med bekreftelse på vegne av partiet om at Høyre går hand i hand med Ap. Sammen har de overkjørt resten av Stortinget ved å velge vekk gasskraft med karbonfangst og lagring (CCS). Dette fordi de mener at Equinor og Staten ikke har råd til å ta regninga. Samtidig at det er helt greit at gasskraftverket på Melkøya surrer og går i mange år framover. Faktisk så lenge at det kan være snakk om å slippe ut fem til ti millioner tonn CO2. Vi står overfor et miljøpolitisk mageplask.

For Finnmark er mangelen på styring og virkemidler dramatisk. Høyre hadde hovedrollen da Equinor to ganger lovet ilandføring av Johan Castberg-oljen, og like lett regnet vekk ilandføring som ulønnsomt. Da Ap overtok Olje- og energidepartementet gikk de fortsatt hand i hand med Høyre og avviste ilandføring av felt utenfor Finnmark.