Venstresiden i politikken har alltid vært de aktive med å avsløre diskriminering og rasisme ovenfor minoriteter og marginaliserte grupper. Dette har vært en prisverdig del av venstresidens politikk og de har også vært med å kjempe fram reformer for å fjerne historisk urett mot disse gruppene. Det har også vært viktig å følge opp og se til at reformene blir iverksatt.
På bakgrunn av sitt sterke engasjement har venstresiden lett for å bli politisk «blind» og ikke ser virkeligheten slik den er. Følelsesmessig er en på minoritetenes side og en har vanskelig for å se at også deler av minoriteten kan gjøre feil og ha uheldige og kanskje direkte destruktive standpunkter. En står derfor i fare for å støtte en politikk en er imot.
I de siste årene har det utviklet seg woke-grupper som har gjort det til sin hovedoppgave å overvåke og påpeke det de ser som diskriminering ovenfor minoriteter fra majoritetens side. Disse gruppen ser dessverre ut til i noen sammenhenger å ha et lemfeldig forhold til sannheten. Fakta ser ut til å være underordnet dersom en kan få til en aksjon mot storsamfunnet, gjennom sterk følelsesmessig retorikk. Det kan virke som om ledelsen i sametinget, dessverre, er aktive medspillere i woke-aktivismen.
Venstrepolitikerne som har sitt hjerte hos de undertrykte og diskriminerte er de første som lar seg lure. Høyresiden som i utgangspunktet var lunken til reformer blir de som sitter igjen som forsvarere av logikk og fakta i politikken. Venstresiden mister imidlertid stemmer fordi de ukritisk støtter standpunkter som ikke lar seg forsvare gjennom analyserer av realitetene. Dersom noen politikere på venstresiden våger kritisere woke-bevegelsen sine uheldige standpunkter og konsekvensene av disse, blir de fort forrædere og rasister.
Når woke-bevegelsen blir så sterk at den styrer debatten og kan tvinge regjering og storting i kne slik at de må be dem om unnskyldning, er vi inne på farlige veier. Disse aktivistene utgjør tross alt bare promiller av den samiske befolkningen. Styrken har de fått gjennom privilegier i lovverket, vedtatt av majoritetssamfunnet. Ansvarlige ledere både blant majoriteten og minoriteten må skjønne at dette ikke er en politikk som kan fortsette over tid. Kjenner man stemningen blant flertallet av befolkningen i Finnmark både samer og nordmenn må en ta dette på alvor og ikke avise det som samehets.