Rødt Alta har ikke tatt stilling til om Norge bør bidra med våpen til Ukrainas kamp mot invasjonshæren til Russland. Meningene blant medlemmene er delte, leser vi i Altaposten fredag 17. februar.
De i Rødt som er imot våpenstøtte til Ukraina burde kanskje spørre seg selv hvordan man i Norge hadde reagert, dersom de allierte i aprildagene 1940 hadde nektet å gå inn med våpenstøtte; skulle man kanskje heller ha innledet forhandlinger med despoten og krigsforbryteren Hitler, kommet ham i møte og gitt opp krigsmotstanden…?
Riktignok ville Alta, Finnmark og resten av Norge samt store deler av Europa dermed blitt en del av det stortyske riket og havnet under nazistyre – men pytt pytt…?
Fortsatt finnes det tidsvitner her i Finnmark, som var rammet av nazistenes hemningsløse bombing og nedbrenning under krigen, som ble interne flyktninger i eget land og mistet alt de eide – ikke minst burde man spørre noen av dem hva de mener. Jeg tror det kunne blitt en nyttig realitetsorientering for medlemmene i Rødt…
Svaret burde gi seg selv. Jeg vet i alle fall hva min far, krigsseileren, ville svart.
Parallellene til dagens situasjon i Ukraina er åpenbar; nå har fascisten, løgnhalsen, drapsmannen og krigsforbryteren Putin med sitt grusomme og blodige angrep på nabolandet Ukraina for snart et år siden for alltid skrevet seg inn i historien som en av tidenes mest brutale og hensynsløse despoter, på lik linje med Josef Stalin i Sovjetunionen, Adolf Hitler i Nazi-Tyskland og Pol Pot i Kambodsja.
En stor tragedie for Ukraina og Europa – og ikke minst for Russlands egen befolkning. Deres eneste håp er at de – akkurat som Tyskland etter andre verdenskrig – en dag blir kvitt tyrannen Putin og tar et oppgjør med ham og hans morderbande, som i dag holder landet deres i et jerngrep.
Nå er jo etterpåklokskap som kjent den mest eksakte vitenskap, og kanskje må vi erkjenne – ikke bare her i Finnmark – at vi har vært altfor blåøyde i vår holdning til diktatoren Putins Russland.
Men i bunnen av dette har det selvfølgelig ligget et sterkt håp om at vår nære nabo i øst gjennom samarbeid og dialog skulle bevege seg i demokratisk retning, selv om tegnene på det motsatte lenge har vært mange og tydelige. Det håpet er nå ettertrykkelig knust.
Det er viktig å lære av historien. Av og til finnes det dessverre ikke noe alternativ…
Magnar Leinan
