I løpet av de fire siste årene har talerstolen i fylkestinget vært scene for lovord om hvor viktig det er med gode skolebygg. Viktig for skolehverdagen og læringsmiljøet til elevene og ansatte i Troms og Finnmark, og for hvordan luft og temperaturer i klasserommene påvirker elevene sin læringsevne.
Og det skulle bare mangle. Det som imidlertid mangler er handlinger fra de partiene som sitter med makten.
Gjennom hele perioden har posisjonspartiene utsatt og utsatt en behandling av hvordan vi skal oppgradere og vedlikeholde skolebyggene våre.
Fylkestinget vedtok nemlig i starten av perioden (desember 2020) at det skulle fremlegges en skolebruksplan i juni 2021. Intensjonen med vedtaket var å få et faglig grunnlag slik at det kunne gjøres treffsikre økonomiske beslutning allerede året etter.
Juni 2021 kom, men ingen skolebruksplan ble fremlagt. Ved flere anledninger ble Høyre da lovt at den skulle fremlegges mars 2022, men mars 2022 kom, og det ble heller ikke fremlagt noen skolebruksplan da.
Så halvveis i perioden, og ett og et halvt år etter vedtaket ble fattet, ble det fremlagt en plan, og fylkestinget vedtok en prioriteringsliste for oppgradering og vedlikehold. Endelig kunne et særdeles etterlengtet arbeid starte. Trodde vi.
Nå er vi i juni 2023, og vi deltar i skrivende stund på det siste fylkestinget før høstens valg, og det siste reelle møtet før nye fylkesting i Troms og i Finnmark skal ta stafettpinnen videre. Det vi til vår store overraskelse får fremlagt er ikke orientering om fremdrift, men et forslag om at fylkesrådet kan begynne å se på kostnadene til renoveringene vi vedtok i fjor. Jeg mener fylkesrådet nesten burde fått seg en premie for å klare å uthale skolebyggene så mye som de har gjort de siste årene.
Høyre har hele tiden prioritert arbeidet med skolebygg, og har ved alle etterlysninger av arbeidet blitt omtalt som «utålmodig» og at «prosesser tar tid». Utålmodig? Ja, det er vi så absolutt, og etter 4 år med ren politisk saksbehandling er det bekymringsverdig at ikke Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV også er det. Jeg hadde også skjønt tidsbruken bedre hadde det vært snakk om byggfaglige prosesser eller prosjektering, men det er den politiske prosessen i fylkestinget med vedtak og forberedelse av saken som har pågått de siste 4 årene.
Resultatet er at skolebyggene henger enda lengre etter enn da de rødgrønne tok over, og det er frustrerende å være vitne til den marginale prioriteringen av elever og ansattes inneklima og læringsmiljø. Da oppleves det som både misvisende og provoserende at de nå flagger i media om store satsninger på skolebygg – rett før valgkampen. Men det får partiene ta på egen samvittighet.
Det handler om vilje og prioritering, og la det ikke være tvil; Høyre prioriterer skolebygg. Å investere i skolebygg er nemlig å investere i elever og ansattes læringsmiljø.