Elektrisk kraft er den viktigste faktor i omleggingen fra et fossilt system til et samfunn basert på energiforsyning fra rene kilder som sol, vind og vannkraft. Norsk el-kraft har vært et resultat en langsiktig, landsomfattende utbygging av en rekke vannkreftverk – lokalt initiert og med statlig støtte. Dette ga oss alle et lettere og bedre liv.
For næringslivet har krafta vært innsatsfaktor nr. 1 og for oss samtlige like uunnværlig som rent vann og mat på bordet. Inntil 1991 ble prisen på kraft vedtatt en gang i året av landets mange kraftselskap. Det gav forutsigbarhet.
Etter den tid ble vannkraft gjort til en vare som kunne selges på børs. Stortingets største partier; Høyre, Frp, Sp, Venstre og Ap har inngått avtale med EU-landene om frihandel med el-kraft over landegrensene gjennom et utall kabler, og frasagt seg retten til å begrense den frie flyten av strøm – et avgjort tap over selvråderetten av hele folkets kanskje viktigste ressurs – vannkraften!
Selvsagt er vi solidarisk med resten av Europa. Men vi kunne ha solgt overskuddskraft til utlandet, uten å importere det ekstreme kostnadsnivået som vi nå erfarer. Dette siste er politisk selvpåført! Prisen på el-kraft bestemmes nå av en børspool (Northpool), med utenlandske eiere. Prisen kan variere enormt fra time til time med priser fra 0 øre til mer enn 1000 øre pr. kwh. Dette gir selvsagt som resultat: uforutsigelighet, usikkerhet og forståelig frykt, særlig for de med dårligst råd.
I det nordlige Norge har vi ennå overskudd på el-kraft og vi har til ganske nylig, hatt akseptable priser på strøm. Dette ville gi oss fremtidig mulighet til å fase ut fossil energi til fordel for grønn el-kraft, noe som lenge har lenge vært en prioritert SV-sak. Dessverre har stortingsflertallet bestemt at all nyetablering av ny grønn industri i Finnmark skal stoppes, fordi krafta skal prioriteres elektrifisering av bl.a. Melkøya. Dette vil uvilkårlig føre til dyrere strøm både for næringsliv og husstandene i nord og rimer dårlig med regjeringens ønske om å øke bolysten her!
Blant annet har SV sentralt, heldigvis gått klart imot denne såkalte «grønnvaskinga» av petroleumsselskapene. I framtida vil vi i SV selvsagt støtte gode initiativ for å sikre tilgangen på nødvendig energi gjennom utbygging av vind/sol og forbedring/effektivisering av våre kraftanlegg.
Europeiske land har inntil i år, grovt overvurdert troverdigheten til sin primære gassleverandør, Russland, og er nå i en reell krisesituasjon – uten tilstrekkelig energi. Norge bidrar med 50% av behovet gjennom sin gassforsyning, men el-forsyningen er minimal i sammenligning; derimot får eksporten ekstrem betydning for befolkningen i et lite land som vårt, fordi EU-prisen samtidig importeres. Det er mange som tjener på den norske strømeksporten slik den nå er organisert, unntaket er vel ressurseierne – det norske folk.