Når AP- og SP-regjeringa velger å elektrifisere Melkøya forutsetter de en storstilt energiutbygging i Finnmark. Statsminister Støre har understreket at dette skal skje med landbasert vindkraft i Finnmark,
Vindkraft berører uberørt natur og områder folk har en kulturell tilknytning til. Det er svært lite populært både i miljøer som er engasjert i naturvern generelt og i miljøer som har en spesiell motstand mot vindkraft. Naturvernmiljøene er med rette bekymret for hva som vil bli konsekvensen av å bygge ned stadig mer intakt natur. Tilsynelatende vil regjeringen også ta vare på naturen: Dette er avtalen som skal hjelpe oss å løse naturkrisen og gi oss mer natur i stedet for mindre, sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide i forbindelse med inngåelsen av en internasjonal naturavtale. Statsminister Støre ser ikke ut til å forstå at dette særlig må bety å ta vare på naturen i Finnmark.
Ekstra oppsiktsvekkende er det at Melkøya-nyheten kom 666 dager etter en høyesterettsdom på Fosen. En dom som innebærer at staten ikke lenger kan ta seg til rette i områder som er i bruk til reindrift. AP/SP regjeringen har fremdeles ikke kommet ut og sagt hva som vil bli konsekvensen av denne dommen. Tilliten til Støre-regjeringen er derfor på et absolutt lavmål i de samiske miljøene som er berørt eller truet av vindkraftutbygginger.
Om man lykkes med strategien å forsyne Melkøya med elektrisk kraft fra land vil det få en av to store konsekvenser, antagelig begge:
1. Intakt natur og områder med stor kulturell betydning vil bli nedbygd i Finnmark. Dette vil skje til store protester fra de som blir berørte, inkludert rettssaker og ulydighetsaksjoner. Dersom staten presser utbyggingene gjennom vil konsekvensen for Finnmark slik vi kjenner det, for naturen, dyrene og kulturene som lever her bli store. Engasjerte mennesker vil forbruke sine liv i motstand og befolkningen i Finnmark vil få nye sår påført av den norske staten.
2. Det vil bli et kraftunderskudd som gjør at det ikke er mulig å opprette annen produksjon fordi energien allerede er lovet bort til noen få store. Strømprisene for husholdningene og bedriftene vil variere sterkt med vindforhold og fyllingsgrad i magasinene. Det vil ha store konsekvenser for alminnelige mennesker som er avhengig av forutsigbarhet. En del Finnmarkinger vil snu seg mot naturvernere og reindriftsutøvere. Et eksempel fra 2022 er en uttalelse fra ordførerne i Vest-Finnmark. Reindrifta og sametinget hadde erklært at de ikke kunne miste mer areal og reindriften ble da beskyldt for å stå i veien for andre etableringer i Finnmark.
Den typen utvikling regjeringen og statsminister Støre ser for seg i Finnmark forutsetter at natur og vanlige folks behov bare kan tolereres når det ikke kommer i veien for industrivekst. Men det vil føre til en enorm motstand. Det kan se ut som om særlig Arbeiderpartiet vil møte denne motstanden med å drive en splitt-og-hersk politikk der naturvernere, samer, og særlig reindriftsutøvere skal bli mottakere av den frustrasjonen som skyldes regjeringens politikk.
Et ferskt utspill fra fylkesordfører Tarjei Bech (AP) peker også i samme retning. Sitat: “Det står mellom oss, som ønsker å skape arbeidsplasser og snu befolkningsnedgangen, og de som sier nei og vil etterlate Finnmark som et naturreservat hvor den viktigste arbeidsplassen i din kommune er gamlehjemmet.”. Det er positivt at Bech understreker at arbeidsplassene må respektere reindrift, natur og miljø, men politikken fra SP/AP regjeringen er ikke å ta slike hensyn. De mest kontroversielle vindkraftvedtakene i Norge, slik som Fosen-vedtaket kom under AP, SV og SP regjeringa i 2013, og dagens AP og SP ledete regjering har ikke kommet med noen selvkritikk eller korrigeringer i sin kurs.
Regjeringen begrunner også sin politikk med klimahensyn. Arbeiderpartiet har brukt begrepet “rettferdig klimapolitikk” for å antyde at de også ser vanlige folks behov. Melkøya-saken viser at dette kun var tåkelegging, den politikken som fører er ment å videreføre oljealderen i Finnmark på en måte som er mest mulig lønnsom for oljeselskapene og som rammer alle andre. Den elektriske kraften som skulle gått til et mangfold av arbeidsplasser og til å redusere utslipp blir i stedet prioritert til å gi kunstig åndedrett for at oljenæringa skal slippe å ta kostnaden av egne utslipp.
I Troms og Finnmark fylkesting har vi heller ikke fått støtte for våre mange forslag om at Fosen-dommen må få konsekvenser for hvordan vi bygger ut infrastruktur som kraftlinjer. Vi har advart om at det vil føre til framtidig konflikt, men igjen er det uvilje til å korrigere på den retningen som er satt.
Dermed står vi nå med spørsmålet: Er elektrifiseringen av Melkøya en bevisst handling for å ødelegge for oppslutninga om natur og reindrift, eller er regjeringa så “rettferdige” at de har tenkt at alle andre i Nord-Norge også skal få lide for vedtaket? Vi blir satt opp mot hverandre, noen få nære venner i oljenæring og annen storindustri blir prioritert høyere enn oss mange andre.