Jorden vår gir oss utfordringer, men også uendelige muligheter dersom vi samarbeider om å ta vare på mulighetene. Utvikling mot en fredfylt verden, uten krig, forurensing og menneskelig nød, blir umulig dersom verdenssamfunnet fortsetter å akseptere krig og terrorisme som redskap for å oppnå politiske målsetninger.
I naturen samarbeider artene og tilpasser seg naturens endringer for å øke mulighetene til å overleve, men menneskene, har til alle tider, motarbeidet hverandre og kriget med hverandre. Menneskene, som skal være det mest intelligente vesenet i skaperverket, er den største trusselen for framtiden på jorden.
Nye krigsutbrudd og konfrontasjoner skaper økt spenning og økende konfliktnivå, og dette medfører enorme økonomiske kostnader, lidelser, menneskelige tragedier og nye flyktningestrømmer.
Økt spenning gir økt og mulighet for atomkrig. Det er den største trusselen og utfordringen for jordens befolkning.
Vi har valgt en konstruert klimakrise som vår viktigste utfordring. Klimaendringer blir styrt av naturgitte lover og reguleringssystemer som vi i liten grad har mulighet til å påvirke. Vi må tilpasse oss klimaets endringer, og ikke godta at en konstruert og udokumentert klimakrise brukes som en trussel for vår framtid. Symboltiltak og et forhastet «grønt skifte», der vi kutter tradisjonelle energiformer, før vi har utviklet og etablert nye, medfører enorme økonomiske konsekvenser for de landene som velger å delta i denne symbolpolitiske galskapen,
Kampen mot krig må være verdenssamfunnets viktigste målsetning for å skape en bedre og tryggere verden. Pengene som brukes til forsvar, krigsindustri, utvikling av våpen og utviklingen av krigsrelatert teknologi, og gjenoppbygning etter krigenes ødeleggelser, kunne utryddet all fattigdom og nød i verden.
Nato skal være en defensiv forsvarsallianse, der medlemslandene står sammen dersom noen av medlemslandene blir angrepet av et annet medlemsland eller land utenfor alliansen.
Dessverre har alliansen deltatt i operasjoner som ikke kan defineres som forsvar, og dette har svekket tilliten til at alliansen er «en defensiv og fredsbevarende allianse».
Russland og andre østeuropeiske land føler seg truet av at stadig flere av deres naboland blir Nato-medlemmer. Dette er en forståelig reaksjon så lenge alliansen ikke har et totalforbud mot angrep på selvstendige land, og ikke gir klare garantier på at de ikke vil blande seg inn i andres interne konflikter.
Er deres reaksjoner en unnskyldning for å opprettholde etablerte fronter og trusselbilder, eller oppfatter de ikke på Nato som en troverdig forsvarsallianse med målsetning om fred og trygghet?
Dersom Nato står fram med riktige målsetninger og garantier, ville de tradisjonelle trusselbildene bli borte. Nato må utarbeide garantier som fjerner den usikkerheten, og trusselen, som enkelte land føler.
Defensivt forsvar skal ikke være en trussel for noen. Dersom alle land ble medlem i Nato, kunne man samarbeide for å bevare den freden som de aller fleste ønsker. Verdenssamfunnet må utarbeide økonomiske aksjonsformer og felles straffetiltak som er så ekskluderende og belastende at krig ikke lengre er et alternativ.
Vetoretten i FN må fjernes, slik at FN-organisasjonen kan bli det fredsskapende og fredsbevarende verktøyet som den var ment å være.
FN er bitt en oppblåst og byråkratisk organisasjon med varierende politiske og økonomiske motiver. FN må omorganiseres og stille krav om at medlemslandene skal følger lovene for menneskerettigheter, likestilling, pressefrihet, demokrati og demokratiske prosesser. Land som ikke aksepterer disse kravene, nektes medlemskap og mister tilgangen til FN’s støtte og hjelpeorganer.
U-hjelpen må i langt større grad stille krav til konkrete mål og måloppnåelse, og mottakerlandene må ansvarliggjøres gjennom krav om aktiv innsats for å nå målsetningen for hjelpetiltakene. Måloppnåelsen må alltid evalueres slik at man kan utvikle tiltak som er effektive.
Når hav og elver brukes som avfallsplasser, er det et internasjonalt forhold som FN ikke kan akseptere! Det må stilles krav og gi veiledning og eventuelt økonomisk hjelp, for å bringe disse forholdene i ordnede former.
Befolkningsøkningen må stoppes. Land som ikke er i stand til å ta vare på, og skape en trygg og akseptabel tilværelse for barna som blir født, må få veiledning om, og tilgang til prevensjon, og oppfordres til redusert befolkningsvekst.
Hungersnød og katastrofesituasjoner krever straks tiltak, men målsetningen for planlagt u- hjelp, må være bærekraftig utvikling, ved hjelp av skolering og hjelp til selvhjelp. Hensynsløse despoter utarmer ofte sin egen befolkning og benytter ukritiske hjelpe tiltak til personlig vinning. Kontroll, og klare og begrunnede krav for å motta hjelp fra FN, vil redusere despotenes muligheter.
Jeg har påpekt selvfølgeligheter som de fleste mennesker ser og forstår. Har noen av politikerne som representerer oss i FN og Nato stilt kritiske spørsmål på noen av disse områdene?
Våger de ikke å gjøre jobben sin, eller velger de å sitte stille i båten og akseptere den handlingslammelsen som preger våre viktigste organisasjoner?