Hver høst spør Kunnskapsdepartementet universiteter og høgskoler hvilke prosjekt som er så viktige at Stortinget bør finansiere dem utover de økonomiske rammene den enkelte institusjonen har i dag. UiT Norges arktiske universitet sendte vårt svar forrige uke.
Her ligger det satsinger som vil styrke Finnmarks rolle i å løse regionale og nasjonale samfunnsutfordringer. For det første ønsker UiT studieplasser på masternivå i byggkonstruksjon i Alta, fordi landsdelen trenger denne kompetansen. For det andre bør Norge sikre posisjonen som ledende kunnskapsleverandør om klimaendringenes effekter i nordområdene.
Kompetanse til nordnorsk næringsliv
I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslår regjeringen å omdisponere 200 millioner som tidligere har vært lyst ut til fleksible utdanninger fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Midlene blir nå fordelte direkte til institusjoner med flere campus, og UiT får 38,5 millioner av disse.
UiT er til stede på 11 studiesteder i Nord-Norge og har estimert merkostnader på 80 millioner kroner bare for reiser, IKT-utgifter og leie av bygg utenfor campusene i Tromsø, Alta, Narvik og Harstad.
Grunnfinansieringen til UiT gir altså lite rom til å utvikle nye utdanninger for å møte behov i nordnorsk nærings- og samfunnsliv. UiT har identifisert noen helt spesifikke studietilbud vi ønsker å trappe opp. Ett av dem er en master i grønn byggkonstruksjon i Alta og Narvik. Den nordnorske byggenæringa trenger fagkunnskap, men landsdelen har ingen sivilingeniørstudier innenfor byggkonstruksjon. For å støtte opp om den nordnorske samfunnsutviklingen, ønsker UiT å etablere en masterutdanning i byggkonstruksjon med 20 studieplasser. Utdanningen skal ha en arktisk profil, som gir en spisset kompetanse på konstruksjoner i kaldt klima, grønne byggematerialer og bærekraftige byggeprosesser.
Rask dokumentasjon og håndtering av klimaendringer
Den andre strategiske satsingen UiT har foreslått for Kunnskapsdepartementet, og som vil ha stor internasjonal betydning, er finansiering av driften fra klimaobservatoriet «Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT) i Finnmark og på Svalbard. I nord går oppvarminga fire ganger raskere enn på kloden ellers. Her ser Norge noen av de første og største endringene på naturen, og disse endringene vil merkes over hele verden. Data om klimaendringer og klimaendringenes konsekvenser er ferskvare, og klimatilpasning er derfor arbeid med raskt bevegelige mål.
UiT fikk derfor i 2010 et oppdrag fra regjeringen om å etablere et verdensledende overvåkingssystem for å dokumentere effekter av klimaendringer på de arktiske landområdene. Siden den gang har UiT sammen med partnerinstitusjoner brukt til sammen 247 millioner kroner og bygd en omfattende infrastruktur og kompetanse. Dette er i dag internasjonalt kjent som Climate-ecological Observatory Arctic Tundra (COAT).
Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen. Avanserte datadrevne modeller i systemet forutsier klimaeffekter på økosystem og biomangfold. COAT er også internasjonalt anerkjent for samhandling med næringer og forvaltning, slik at disse får kunnskapsgrunnlaget for avbøtende tiltak og klimatilpasninger i tide.
Viktig for Arktisk råd
COAT er særlig relevant for samarbeidet i Arktisk råd og helt nødvendig for arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). Denne arbeidsgruppen skal kartlegge nivået og effektene av forurensning og klimaendringer på arktiske økosystem. Derfor kaller denne arbeidsgruppa COAT «det norske flaggskipet» for å forstå klimaendringenes konsekvenser på landbaserte økosystem i Arktis og sier videre at «fullskala drift av COAT vil derfor være av stor betydning og relevans for AMAPs fremtidige klimautredninger under Arktisk råd».
Norge har ikke finansieringskanaler
COAT mangler 23 millioner kroner til drift av infrastrukturen som Norge har bygd opp. I motsetning til enkelte andre nasjoner, mangler Norge finansieringskanaler for den type langsiktige økosystemobservatorier som COAT representerer. Forskningsrådet har også avklart at de ikke dekker dette.
Uten finansiering til å drifte COAT må UiT nå redusere leveransene fra COAT vesentlig. For 23 millioner får Norge derimot beredskap og handlingsrom i klima- og naturkrisen, basert på et kunnskapsgrunnlag fra Finnmark og Svalbard.
Bevilgningen vil styrke nasjonens posisjon som internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene.
Bente Haug
Viserektor UiT - Norges Arktiske Universitet