Det å være en samepolitiker i en samisk kommune i indre Finnmark har over tid ikke bare vært at en skal behandle og få igjennom samiske saker lokalt. Realiteten er at en også er premissleverandør for regional- og nasjonal samepolitikk samt internasjonal urfolkspolitikk.
Kárášjohka som vår kommune heter på samisk, Karasjok på norsk, opplever mer og mer å måtte forholde seg til realiteten med å avverge inngrep i egen kommune som letevirksomhet etter mineraler med de konsekvensene dette vil medføre.
Bergmesteren styrer paragrafene og er gitt muligheten til å formulere paragrafene til fordel for seg selv med miljødirektoratet/departementet som pennholder!
21. juni i.å fikk vi en ny nasjonal mineralstrategi hvor internasjonal partnerskap vektlegges! I tillegg til dette, må vi hanskes med å avverge tap av arealer hvor våre reindriftsutøvere har sine sedvanlige beitearealer på kysten.
Som en av to av landets desidert største reindriftskommuner har vår primærnæring vår-, sommer- og høstbeite arealer nord om Kárášjohka. Fra Måsøy kommune i vest til Tana i øst.
Fosensaken
Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi kan ikke bygges, eies eller drives uten konsesjon etter energiloven §§3-1 eller 3-
Jeg vil ikke si så mye om vindturbinene på Fosen enn at ved å ”ville forstå “ dette, selv med en vrang vilje, kan en konkludere at dette er helerivirksomhet og borger sannsynligvis under heleriparagrafen! Kanskje bør en bruke tre ord for å dekke spektret av vokubular som kan være dekkende for det som myndighetene har gjort og er hallik/heler/hvitvasker.
Distraherende blindvei
Menneskerettighetsbruddet med Fosen saken har sentrale myndigheter vedkjent seg. Videre gjøres det lite med saken av regjeringa. Uvanlig stille for å være en sak hvor staten med samarbeidsparter har utført en handling som ikke er innenfor lovens rammer. For å spa denne saken under torva, sakte over tid, løftes en gladsak på pressekonferansen den 9.august.
Melkøya skal elektrifiseres. For å få dette til vil en ikke bruke dagens kraft og linjer til dette! Elektrifiseringa skal skje ved ny fornybar kraft og ny linje. Ny linje fra Skaidi til Melkøya og ny 420 kv-linje fra Skaidi til Ø- Finnmark, hvor kontakten for strøm vil måtte gjøres fra planlagte vindturbiner i Lebesby og Gamvik kommuner!
Jeg var i Hammerfest den 9. august og bivånet pressekonferansen utenfor piggtrådgjerdet ved Equinors hovedkontor i byen.
Equinor slipper utgiften med elektrifiseringa sjøl ved at staten gjør dette. Ja, jeg er klar over hvor mye den enkelte har av aksjene i selskapet! Varangerkraft har ikke økonomiske muskler til å bygge linjene i sitt konsesjonsområde fra vindmøllene på Raggovidda og Hamnefjell til Varangerbotn. Og langt ifra helt til Kirkenes.
Derfor applauderes det selvfølgelig fra dem óg når Statnett vil ta over bygginga av linja. Varangerkraft måtte i sin tid erkjenne at de ikke kan stå for linjebygginga i sitt konsesjonsområde da det ble for dyrt for de! Konsesjonen er ikke gitt for 420 kv-linja Skaidi og østover.
Finnmark har fem stortingsrepresentanter av landets 169. Tre av våre fra Finnmark sitter i posisjon i en mindretallsregjering. Ved at, især Finnmarksbenken, får en eventuell vippeposisjon i en fremtidig realitetsbehandling av lovligheten av regjeringens vedtak om elektrifiseringa av Melkøya, vil da noen av disse fem være villige til å trå til siden å si nei til elektrifiseringa av Melkøya og videre utbygging av 420 kv linja fra Skaidi og østover?