En takk til Lillian Heitmann for innsatsen i Alta Historielag gjennom mange år.
Lillian sin interesse for samfunnet rundt seg, herunder hennes interesse for mennesker og historie førte henne til Alta Historielag, der hun var aktiv i tjue år – de fleste av dem som medlem i styret. I perioden 1994 – 2014 forfattet hun ti artikler i Altaboka. Hun var 9 år da 2. verdenskrig brøt ut og 14 år da freden kom. Gjennom sine artikler ønsket hun å bidra til at historier fra krigen ble skrevet ned og ikke glemt. Hun kom ofte tilbake til livet under krigen slik krigstiden hadde vært for henne selv, familien og folk hun kjente.
Lillian skrev også om dagliglivet i Eiby på 1950 og -60-tallet og om Eiby Ungdomslag.
I Alta Historielag sitt styre satt Lillian sammen med Ranveig Pedersen, Ottar Grimstad og Harald Rasmussen. Sammen var de et team som jobbet godt med å utvikle og gjøre historielaget kjent. I 2015 gikk de samlet ut av styret, og i 2016 ble alle fire utnevnt til æresmedlemmer i Alta Historielag.
Lillian ble født i Djupdalen i Tverrelvdalen 19. februar 1931 som nummer ni i en søskenflokk på tolv. Lillian lærte å lese lenge før hun begynte på skolen. I krigsårene ble skolegangen ustabil. Da evakueringsordren kom, rømte familien til Stilla. Senere ble de tatt til fange og sendt sørover hvor de havnet på Kise i Hedemarken. Her bodde familien til freden kom og de kunne reise hjem igjen.
Lillian hadde et sterkt ønske om å gå videre på skole, men foreldrene så seg ikke råd til å koste videre skolegang på henne. Etter å ha jobbet som hushjelp og tatt et vevkurs dro hun til tanta Anna (Næss) i Karasjok. Her fikk hun jobb som postfunksjonær og traff Kåre Heitmann fra Eiby som ble hennes ektemann. De giftet seg i 1949. Etter å ha bodd tre år i Djupdalen flyttet de til Eiby og bygde sitt hjem der.
Det ble travle år og etter hvert fikk de sju barn. Kåre var ofte borte på arbeid mens Lillian hadde ansvaret for hjem og fjøs. Hun ble valgt inn i kommunestyret og kom også inn i Landbruksnemnda og Sosialstyret samtidig som hun engasjerte seg i hjemlige forhold, særlig kampen om bedre og tryggere vei gjennom Eiby.
Her gjengis deler av tidligere styremedlem Ranveig Pedersens sitt minneord om Lillian Heitmann, lest opp i kirken under begravelsen 5. januar 2023.
«Så er det bare meg igjen av oss fire, Lillian, Harald, Ottar og meg som satt i styret i Alta Historielag sammenhengende i over tjue år. Jeg ser tilbake på en givende, interessant og trivelig tid med godt samarbeid og koselig vennskap. Lillian med sin vide slekts- og bekjentskapsbakgrunn og livserfaring i gamle Alta, var en stor ressurs for laget. Vi var alle av den «gamle skole» og hadde glede av å bruke bygda og folket i arbeide vårt. En ekte glede for personlige hverdagslige hendelser var vårt motto.
Vi jobbet godt og målretta og fikk finansiert og satt opp flere historiske minnesmerker i kommunen. Et av monumentene som betydde noe spesielt for Lillian men også for meg som de eldste i styret, var multeblomsten ved Vertshuset eldresenter i Bossekop.
Dette minnesmerket handler om gjenreisninga etter tvangsevakueringa og brenningen av Alta i 1944.
Vi kom opp til Finnmark og Alta igjen og vi reiste oss, akkurat slik en multeblomst i åpning symboliserer som best. Sangvalg denne dagen var «fagert er landet du oss gav….», og det var ikke tilfeldig.
Spesielt trivelig var de årlige bygdevandringene på vår- og sommerstid. På de turene var det alltid godt oppmøte, både fra sentral-Alta og distriktene. Den tida vi hadde ilag i historielaget vil alltid forbli slik den var.
Lillian Heitmann vil huskes for sin innsats i Alta Historielag. Vi er glad for å ha artiklene hun skrev og historier hun ønsket å fortelle godt bevart i Altabøkene for fremtiden. Vi lyser fred over Lillian Heitmann sitt minne.