Takke oss til en mann som får ferdig forskningen på en effektiv måte, i stedet for nerder som bruker 10 år i en isolert kjeller for å finne ut at «hyppigheten av kjønnssykdommer øker med antall seksualpartnere» eller at «dverger har gjennomsnittlig større suksess i limbodans enn basketballspillere.» Det finnes ikke grenser for hvilke dypsindige forskningsprosjekter som settes i gang med skattepengene. I min egen ørkenvandring på livets lange og snublete vei, har jeg blant annet kommet frem til at «tilstrekkelig antall pils slukker tørsten». Blant andre resultater jeg har fra puben, er at replikken «skal vi ta en kvikk en» sjelden gir stein i boet, for å bruke curlingspråket. Forrige helg føyde jeg på med en liten empirisk test på Kroa. Hvor mange damer kan jeg klå på, før typene reagerer. Svaret er ingen. Det ble kela – med stans i serveringen, sjenerende lys i lokalet og kjeft fra lensmannen. Man må ofre seg for forskningen, noe Rambo også merket da spørsmålet «Er tiden inne for å flytte sykehuset til Alta?» ble stilt på henholdsvis kirugisk avdeling og drosjesentralen i Hammerfest. Neste gang velger jeg sms-forskning, først og fremst på grunn av forskningsresultatet: «Det er mindre sjanse for blodnese ved kommunikasjon per telefon enn personlig oppmøte».
Rambo og Jon Sudbø hadde vært et godt team, forutsatt at vi hadde sluppet unna krevende runder med intervjuer og statistikk. Det er jævlig kjedelig, noe flere forskere har forstått etter 7-8 år i tenkeboden. Sudbø gjorde det eneste riktige; Han klonet fiktive intervjuobjekter som i det minste svarte på spørsmålene i en rasende fart. Nesten som å få en ferdigutfylt tippekupong.
Rambo har også en del hypoteser som forhåpentligvis kan bli bekreftet gjennom effektiv forskning. I sosialantropologisk ånd tar jeg turen til Gaza for å sjekke hvor lang tid det tar fra jeg har avsluttet en karikaturtegning av Mohammed, til jeg har tatt av meg 80 kilo og ligner på bålrestene etter en vellykket påskeutflukt.
Rambo
