Ingen vil bestride Equinors rett til å søke tilknytning til strømnettet og reservere et fremtidig kraftbehov. Det har de full anledning til slik lov- og regelverket er satt opp i dag. Men innfrielse av Equinors behov vil forrykke kraftbalansen ikke bare for Finnmark, men for hele regionen.
Når en aktør melder inn et uforholdsmessig stort behov for elektrisk kraft, må det som minimum være krav om at alternative energiløsninger utredes på uavhengig basis – i dette tilfelle karbonfangst og -lagring av CO2 (CCS) ved fortsatt bruk av gass.
I dagens Finnmark har vi relativ god avstemming mellom forbruk og produksjon over hele året. En stabil leveranse til elektrifisering av Melkøya vil bidra til en vanskelig og uforutsigbar forsyningssituasjon for hele regionen. Hittil er det heller ikke formelt konkretisert at Øst-Finnmarks fremtidige behov skal være dekket før Melkøya kan få sin leveranse. Vi kan derfor forvente at Melkøya prioriteres først.
Vi ser at man skal dekke fremtidige kraftbehov basert på et stort antall vindkraftanlegg spredt utover hele Finnmark. Det vil føre til store naturinngrep, store konsekvenser for all samisk naturbruk og stor forringelse for alle finnmarkinger. Dagens valgte løsning for elektrifisering av Melkøya er uforsvarlighet satt i system.
Det er to spørsmål man kan stille seg. Det første er om Equinors krav skal innfris kun basert på deres egne kalkulasjoner, der konklusjonen er at elektrifisering er det eneste gangbare alternativet fremfor karbonfangst og -lagring.
Equinor har forpliktet seg til en rettferdig energiovergang til nullutslippssamfunnet der alle interessenter skal bli hørt og ha beslutningspåvirkning – også lokalsamfunnene. I Finnmark har 71 prosent sagt nei til elektrifisering av Melkøya. Det er klar tale. Åpenhet og nettopp beslutningspåvirkning er en verdi spesielt uthevet hos Equinor. Det andre spørsmålet er derfor om de klarer å innfri sine egne verdier. Har Equinor et genuint ønske om å ta vare på lokalsamfunnet og regionens behov?
Det å respektere menneskerettighetene er en annen uthevet verdi for Equinor. Her har Equinor et indirekte ansvar for at menneskerettighetsbrudd ikke skjer. Så lenge Fosen-saken ikke er ferdigbehandlet hos konsesjonsmyndighetene, vil det være stor sannsynlighet for man støter på de samme begrensingene i linjeområdet fra Skaidi til Hammerfest. Området har allerede i dag en stor samlet belastning. Vi kan forvente samme problemstilling i de planlagte vindkraftområdene. Det vil si at forhåndtiltredelse ikke kan brukes som carte blanche lenger. Alle rettslige og lovmessige krav må være avklart før eventuell oppstart av linjebygging.
Uansett bør det være i alles interesse at Equinors verdier blir omsatt i praksis.
Tiden for at bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility) hørte til i festtaler og årsberetninger er over. Tiden er inne for at Equinor viser hvordan de i praksis med sine verdier skal bidra til en rettferdig overgang til nullutslippssamfunnet også lokalt i Finnmark og regionen.
Den beste måten er todelt:
Equinor bidrar med åpenhet og gjennomsiktighet med hensyn til egne konklusjoner og beregninger.
Det utføres en uavhengig kartlegging av hvilken av de to alternativene elektrifisering eller CCS som er best egnet også sett ut fra forsyningssituasjonen og samfunnet som helhet.