Alta-politikere: – Var dere fraværende da krisen oppsto?
Dette må vi snakke om, og jeg tar kritikken som kommer fra sykepleier og avdelingsledere på alvor. Forståelsen for situasjonen ute i omsorgstjenestene kunne godt vært bedre beskrevet. Omsorg for andre og pleie av syke er dårlig egnet som sparetiltak. Det er også vanskelig å utføre en tjeneste forsvarlig dersom det ikke er personer nok til å utføre denne.
Jeg tror vi må finne ut av dette gjennom dialog med de som jobber ute i tjenestene. Det gjelder både 1.linje tjenesten med de som er i direkte kontakt med pasienter og brukere, med ledernivå og politikerne som til syvende og sist har ansvaret gjennom de vedtak kommunestyret gjør.
Kommunen legger, slik jeg har oppfattet det, godt tilrette for at ansatte skal kunne ta fagprøven, noe mange også har gjort etter at AOS ble åpnet. Men det er også mange som opplever å måtte vente lenge for å få tatt selve fagprøven etter at teorieksamen er bestått. Dette må en løse sammen med fylkeskommunen, dersom det er et problem.
Trivsel på jobb og meningsfulle oppgaver betyr mye, og å ha tid til de en skal gi omsorg og pleie til. Jobben husvertene gjør er utrolig viktig for alles trivsel på jobb, og gir alle bedre mulighet til å utføre sine primæroppgaver.
Årlige opptak ved sykepleierstudiet i Alta må vi påvirke UiT til å gjennomføre. Vi vet at det er mange som kan tenke seg en slik utdanning, og det har vært gode søkertall til studiet i Alta.
Det haster med å få flere til å ønske seg til yrkene innen for helse og omsorg. Venstre har ingen fasitsvar, men vi har vilje til å finne måter å gjøre situasjonen bedre på. Vi tror vi må gjøre flere ting på en gang. Både sette inn tiltak for å rekruttere flere, og sørge for at de som trenger en plass, eller avlastning, får dette og den helsehjelpen de har rett på.
Det er idag 42 eldre som venter på langtidsplass på sykehjem, og 26 som venter på heldøgnsbemannet omsorgsbolig. I tillegg kommer de eldre som «går under radaren», som det er søkt om plass til, men som egentlig burde fått det. Disse har pårørende rundt seg som også trenger at vi som samfunn ser dem.
Jeg jobber selv som helsefagarbeider og er kjempefornøyd med jobben. Og jeg kjenner også selv på kroppen hva nedskjæringer og vanskeligheter med å være nok folk på jobben, gjør med arbeidsdagen. Jeg skulle ønske mange flere så gleden i en slik jobb og at flere kan se hvor meningsfullt og innholdsrikt en jobb i pleie- og omsorg er.