Tirsdag offentliggjorde «Stiftelsen European Green Table» (EGT) og Bernt Stilluf Karlsen en analyserapport om konsekvensene av energipolitikken i nord, og da først og fremst de to nordlige fylkene.
I mitt lange liv i journalistikkens tjeneste har jeg aldri blitt mer rystet, ikke over framlegget eller rapporten, men de negative konsekvensene for en hel landsdel som framlegget konkluderer med.
Tilbakemeldingene fra frammøtte og de som fulgte framlegget, enten direkte eller streamen, var at de var rystet. Kort oppsummert var konklusjonen at regjeringens Melkøya-vedtak, ville føre landets to nordligste fylker inn i en kraftkrise hvor analysen viser kraftpriser i vintermånedene i 2030 på mellom fem og seks kroner per kWh.
– Strømkundene i nord taper 5,6 milliarder årlig på Melkøya-vedtaket
Usedvanlig dårlig utredet
Stiftelsen European Green Table (EGT) beskriver vedtaket om å elektrifisere Melkøya med landstrøm som «usedvanlig dårlig utredet» og basert på et svakt beslutningsgrunnlag som vil være økonomisk katastrofalt for næringsliv og innbyggere i Troms og Finnmark.
Reservasjonen av kraft i et allerede stramt kraftmarked gjør at all tilgjengelig kraft, nå og langt inn i 2030, er reservert Equinor og lisenspartnerne for Snøhvit på Melkøya. Selv med full oppfyllelse av regjeringens forutsetning om 670 MW ny vindkraftproduksjon på land, vil vi være milevis fra å kunne dekke inn hullene i kraftproduksjonen som skapes når det ikke blåser friskt i Finnmark. Konsekvensen kan være utkobling, ikke av produksjonen av LNG-gass på Melkløya, men av forbruket til forbrukerne i Finnmark, deg og meg, og næringsliv spredt over hele Finnmark.
Nuller ut Svartisen og Kobbelv
Nøkkelen til det framtidige marerittet er regjeringens beslutning om demontere gasskraftverket på Melkøya - den desidert viktigste balansekraften i Nord-Norge. Elektrifiseringen av Melkøya vil kreve 3,6 TW – altså betydelig mer enn Nord-Norges helt avgjørende balansekraftreservoar på Svartisen (2,3 TWh) og Kobbelv (0,7 TWh).
Altaposten har gått kritisk inn rapporten fra EGT, og vi har så langt ikke funnet faktafeil i grunnlagsmateriale, eller logiske brister i analysen ut fra kjent informasjon. Vår evaluering er at rapporten er seriøs og fortjener all mulig offentlig oppmerksomhet.
Hvorfor, Fredrik Solvang?
Så til Fredrik Solvang og Norges viktigste debattforum «Debatten». Jeg tar også med Dagsnytt 18, selv om det er i divisjonen under «Debatten». Både politikere og samfunnsdebattanter er enige om at energipolitikken i nord, som Ap og Høyre vekselvis gir hverandre ryggdekning for, kan påføre landsdelen varige skader.
Samtidig er det også snakk om klimapolitikk, og hvordan elektrifiseringen av Melkøya vil slå ut for klodens overoppheting. Hvorfor er ikke dette på debatt-agendaen til NRK sentralt?
Vi må skynde oss å legge til at spesielt Helgemorgen med sin redaksjon i Tromsø, som befinner seg lengre ned i NRK-hierarkiets samfunnsdebatt, har gjort en helhjertet innsats for å skape meningsutveksling og få fram fakta rundt disse viktige spørsmålene for Nord-Norge.
Mange vil sikkert reagere på at noen faktisk stiller spørsmål rundt NRK-redaksjonens prioriteringer. Personlig har jeg spilt inn tips en rekke ganger til redaksjonene i både Debatten og Dagsnytt 18.
Etter mitt syn gode debattema innen helse- og energipolitikk i en pågående samfunnsdebatt i nord, og for landet. Uten å få verken tilbakemeldinger eller uttelling for de tema som har blitt spilt inn.
Er vi på ARK-nivå?
Jeg er ingen tilhenger av konspirasjonsteorier. Likevel; kan det tenkes at Carl I. Hagens ARK-demagogi har influert. At NRK rett og slett ikke vil/tør ufordre makta?
Vi i nord bør imidlertid ha forståelse for at NRK mener det er langt viktigere saker å debattere enn det som skjer i nord. Her er det fattige 60 til 70 prosent som ifølge meningsmålene reagerer på regjeringens Melkøya-vedtak, og i likhet med regjeringspartner Senterpartiet landsmøtevedtak, sier et klart nei til elektrifiseringen av Melkøya med landstrøm.
Men vi forstår at det selvsagt er viktigere å få debattert vedtekter om urinering og spytting på offentlig sted i Bergen, noe som sist uke ble viet stor oppmerksomhet.
Mulige debattema
Her er noen av debattemaene som som NRK ikke vurderer så interessante som urineringen i Bergen:
For å få elektrifisert Melkøya med strøm fra land er regjeringens forslag å bygge ned uberørt natur og reinbeiter i Finnmark med gigantiske vindparker, som til sammen skal gi kraft tilsvarende produksjonen av åtte til ni Alta Kraftverk. Er det greit å bygge ned uberørt natur i Finnmark for at Equinor skal øke fortjenesten på Melkøya med anslagsvis tre milliarder per år?
Finnmarksloven kom i 2006 og ga finnmarkingene en kollektiv eiendomsrett til land og vann (95 prosent av arealet i Finnmark). Forvaltningen av eiendomsretten skjer av et eiendomsselskap, Finnmarkseiendommen (Fefo), hvor styret er satt sammen av representanter for Sametinget og fylkestinget. De har gitt Finnmark Kraft (eid av Fefo og lokale offentlig styrte energiselskap) til et redskap for lokal verdiskapning og ressurskontroll. Finnmark Kraft har fått enerett til kraftutbygging på Fefo-grunn. En rekke nasjonale og multinasjonale selskap vil bygge vindkraft i Finnmark, men får nei til grunneieravtale med Fefo. Skal regjeringen kunne innfri kraftløftet som er gitt som forutsetning for elektrifiseringen av Melkøya, må departementet inn å ekspropriere grunn til vindkraftutbyggerne, noe de har signalisert er aktuelt. Er det riktig å sette finnmarksloven i spill ved å slippe inn multinasjonale kapitalinteresser for å tjene penger på en ressurs finnmarkingene selv vil styre og forvalte?
En rekke politikere, også i Ap, beskriver at Høyre og Ap behandler Finnmark som en koloni hvor naturressurser hentes ut, og at politikken sukres med noen søte piller i form av gratis barnehage, nedskriving av studiegjeld med mer. Mantraet er at først tok de fisken, deretter oljen som bøylastes og sendes sørover og nå skal også vindressursen tas fra finnmarkingene. Har de som hevder at Finnmark behandles som en koloni rett?
Innføringen av grunnrenteskatt på vind var omstridt, og alle er enige om at innretningen først og fremst rammer eksisterende vindparker. I Finnmark har lokale og offentlige eide energiselskap investert to milliarder i vindparker (uten større konflikter reindrift og miljøinteresser). Grunnrenteskatten slik den er utformet kan i verste fall sende de lokale vindparkene til skifteretten. Hvorfor setter regjeringen lokalt eid og styrt kraftproduksjon i en situasjon hvor konkurs kan bli resultatet, til tross for sterke advarsler?
Rapporten fra EGT, en rekke tunge norske fagmiljø med SINTEF i spissen, hevder at gasskraftverket kan renses med rundt 95 prosent av CO2-utslipp med karbonfangst og lagring (CCS). Ny informasjon tilsier at CCS gasskraftanlegg bygd på skip, som ligger tett på Melkøya, kan realiseres raskt. For Equinor vil imidlertid bruk av landstrøm være rimeligst. Equinor vil anslagsvis ha en årlig innsparing på tre milliarder kroner per år med bruk av landstrøm. Er det riktig at finnmarkingene skal betale prisen gjennom skyhøye strømpriser og mangel på kraft til nyetableringer, for at Equinor skal slippe kostnadene med å rense gasskraftverket?
Konsernsjef i Equinor Anders Opedal har nylig garanterer satsing på avkarbonisert energi, en økt ambisjon for karbonlagring (CCS). Det samtidig som det ble lagt fram et justert resultat til Equinor som i 2023 var på svimlende 36,2 milliarder dollar, eller rundt 400 milliarder kroner. Hvorfor har ikke Equinor råd å rense gasskraftverket på Melkøya, men i stedet skyver regninga over på finnmarkingene med Støres velsignelse?
Regjeringen begrunner elektrifiseringen av Melkøya med klimakutt på den nasjonale statistikken. Vi må ta klimakutt hjemme, for å være troverdig ute i verden, er mantraet. Gassen som frigjøres ved å bruke strøm fra land til elektrifiseringen blir til LNG og sendt til Europa for å brennes der. Vil kloden merke noen forskjell på om gassen brennes urenset i Hammerfest eller Hamburg?
Kinderegget til Jonas
Dette er bare eksempler på konkrete problemstillinger som vi i Nord-Norge fortjener å få belyst i en debatt. Dette er ekstra viktig fordi Ap, Sp og Høyre har blokkert for den demokratisk behandling i Stortinget.
Til tross for alvorligheten, er alle beslutninger fattet av noen få, og sentral her er statsminister Jonas Gahr Støre, energiminister Terje Aasland, finnmarkingen som leder stortingets energikomite, Marianne Sivertsen Næss, Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum og næringsminister Jan Christian Vestre.
Sistnevnte sa følgende i politisk kvarter kvart over syv om morgenen 25. september 2023 da han forsvarte regjeringens politikk:
«…….Melkøya vedtaket er et industrielt og klimamessig kinderegg…….Et godt politisk kompromiss, godt håndverk og viser at sjefen vår Jonas kan styre landet på en skikkelig og ordentlig måte og ivareta mange tanker i hodet samtidig».