Alta Senterparti mener at situasjonen i Helse Nord ikke kun kan forklares med mangel på kvalifiserte fagfolk.
Problemet er, som påpekt av en rekke fagfolk, at spesialisthelsetjenesten blir mer og mer spesialisert, mens kommunehelsetjenesten samtidig må ta seg av mer og mer kompliserte og spesialiserte oppgaver.
Samtidig vet vi at UiT Norges arktiske universitet utdanner antall sykepleiere og leger i tråd med de måltallene de har fått fra departementet. Men, en rekke av helsetjenestene som det forventes at helseforetaket skal tilby, er så spesialiserte at de krever videreutdanninger det er mangel på studieplasser til, fordi helseforetaket selv ikke klarer å tilby praksisplasser i sine virksomheter.
Det er mange i Norge som vil bli leger og det er mange som vil bli sykepleiere, og universitetene utdanner det antallet de er satt til å utdanne. Det første spørsmålet vi vil stille, er om det er sammenheng mellom studieplasser innen medisinutdanning og sykepleierutdanning og samfunnets behov? Det andre spørsmålet vi vil stille er om helseforetaket tar sin del av ansvaret for alle de mange spesialiseringsutdanningene som krever praksisplasser i spesialisthelsetjenesten?
Det tredje spørsmålet vi vil stille er om Norges utdanningsmessige forpliktelser i forhold til EUs utdanningskrav til sykepleiere og leger er hensiktsmessige for Norge? Norge har ett av verdens beste helsevesen.
Likevel må helseutdanningene våre være like med land i Europa som verken økonomisk, faglig eller kulturelt kan sammenlignes med Norge. Det fjerde spørsmålet er da hvorfor sørger vi ikke for å ha utdanningsløp og spesialisering som dekker Norges behov først?
Videre ser vi at helseforetaksmodellen med sitt bedriftsøkonomiske rasjonale, styrer beslutninger over mot hva som er økonomisk lønnsomt for helseforetakene. Pasientbehandlingen er stykkprisfinansiert og handler derfor om lønnsomhet og ikke om den enkelte pasientens helse. Det vil aldri lønne seg å drive sykehus i Nord-Norge og spesielt ikke når helseforetakene også har ansvaret for bygningsmasse og fysisk infrastruktur.
I Norge er vi glade i bygge nye bygg og vi har liten kultur for å vedlikeholde og utvikle den bygningsmassen vi har. Det er ikke bærekraftig, verken økonomisk eller miljømessig. Helse Nords styre har i særklasse utmerket seg med viljen til å bygge nye sykehus, uten å ta med i regnestykket demografiske endringer, samferdselsmessig infrastruktur eller vær og klimatiske forhold.
Vedtaket om å investere i Nye Hammerfest sykehus framstår som et stjerne eksempel på manglende økonomisk, helsefaglig og bærekraftsmessig forståelse. Vedtaket er gjort og Nye Hammerfest sykehus er snart klart for åpning. Samtidig foreslås ytterligere reduksjoner i helsetilbudet i Alta i Helse Nords arbeid med oppgave- og funksjonsdeling i Helse Nord.
Dette skjer samtidig med at søkertallene til sykepleierutdanningen i Hammerfest raser nedover – 13 studenter startet på studiet høsten 2023, på et tilbud med 70 studieplasser. Ved utlysning av samlingsbasert utdanning i Alta med oppstart i januar 2024 var det 50 kvalifiserte søkere og 33 som har takket ja til studieplasser. Det vi vet om søkere til studieplassene i Alta er at langt de fleste blir i Alta og i kommunene rundt Alta.
Her er det altså en sammenheng mellom de som vil ha jobb som sykepleiere og arbeidsplassene i kommunehelse- og spesialisthelsetjenesten. Slike forhold ignorerer Helse Nord. Vårt femte spørsmål er derfor om vi i Alta og i Vest-Finnmark er tjent med ett helseforetak som verken økonomisk, faglig eller bærekraftig klarer å levere den helsetjenesten befolkningen har krav på? Og til helseministerne stiller vi det sjette spørsmålet; hvem skal helsetilbudet i Alta og Vest-Finnmark være til for? Ledere og styremedlemmer med millionlønn og høye godtgjøringer, eller betyr det noe hva som pasientene, innbyggerne i vårt område har behov for?