Den sterke slitasjen og forurensning av Finnmarksvidda skyldes folks holdning og politisk holdning hos NSR, Frp og Sp mot klassisk natur- og miljøvern.
Dobbeltmoral: En ting er hva de sier, noen annet er hva de gjør
Våren er en årstid da livet etter vinterdvalen gror fram. Snøen tiner, simlene kalver, skjærer bygger reir, haren skifter pels og andefuglene klekker egg. En ny generasjon våkner til liv. Da et det viktig å tenke på FNs budskap om bærekraftig utvikling, som innebærer at dagens behov kan tilfredsstilles, uten at det ødelegger for våre barn og barnebarn. Dette vet vi, men er vi egentlig villige til å ta følgene ved å oppgi rovdriften på våre begrensete naturressurser?
I indre Finnmark er det utmarksforeninger og flere stiftes. Sametinget er mer enn villig til å støtte den, selv om store områder er nedbeitet, nedtråkket av rein, plast- og metall er blitt en del av landskapet og dype spor etter motorkjøretøyer. Dette vet både medlemmer av sametingsrådet og Sametingets fagseksjoner, men de er ikke villige til å ta følgene.
Nei, fordi det er forskjell på hva de sier og hva de gjør! Dette kamufleres ved stadig å fokusere på Nussir (som også skader naturen). Utad er Sametinget for natur- og miljøvern, men det er forskjell på hva man gjør og hva man sier. Dette kalles for dobbeltmoral fordi Sametinget opptrer med et Janus-ansikt.
Naturressurser på Finnmarksvidda; økonomi eller rekreasjon
| PRODUKT | Økonomi | Rekreasjon |
| (1) Kjøtt; elg, harde (ingen hjort, villrein, rådyr) | nei | ja |
| (2) Pels og skinn; bjørn, ulv, jerv, gaupe, rev, oter, mår, ekorn | nei | nei |
| (3) Fugler; andefugler, gjess, spurvefugler, rovfugler, ryper | nei | ja |
| (4) Fisk; laks, harr, sik, ørret, røye, gjedde, abbor, lake | delvis | ja |
| (5) Vårmark og planter; trevirke (furu, bjørk, vidje), bær (molter, blåbær, tyttebær), lav, sopp, torvmose | delvis | nei |
Kommentar:
(1) Det er ingen kjøttproduksjon som gir økonomisk gevinst, heller ikke elgjakt. Elgjakta foregår om høsten og er ikke økonomisk lukrativ, tvert i mot! På forespørsel til FeFo (aug. 2022) ble det opplyst at ”grunnpris per dyr på 2 674 kr. Når man skyter et dyr, så refunderes grunnprisen. For kjøttpris er det 14 kr/kg for dyr opp til 50 kg. For dyr mellom 50 og 240 kg er prisen progressiv fra 35 kr/kg til 57 kr/kg. For dyr over 240 kg er kjøttprisen 59 kr/kg.” En felt elg på 200 kg kommer på 12 000 kroner!
Elgjakt om høsten er kostbart. Til elgjakt må du ha dyre våpen og våpenskap, ATV, telt, godt med klær, proviant og drikkevarer, og ikke minst en hund året rundt for å ha hunden tilgjengelig de par uker elgjakta varer. Mannens begjær etter å drepe store dyr koster flesk. Det kunne blitt flere sydenturer for hele familien om det ikke var for elgjakt!
(2) Pels og skinn har ingen verdi. Ulv er utryddet i Nord-Norge, og de andre store rovdyr er under sterkt press fordi myndighetene gir etter for press fra Sametinget og reindrift. I denne sammenheng er Fremskrittspartiet og Senterpartiet Sametingets nærmeste allierte.
(3) Av fugler er det kun andefugler, gjess og ryper som har betydning, ikke økonomisk, men som rekreasjon. Alle fugler er fredet i klekkingstid. De store rovfugler er fredet, men det er merkelig få av dem igjen på vidda!
De fleste gressender (stjertand, brunnakke, kvinand, bergand, krikkand, m.fl.) og siland og laksand kommer nordover om våren og drar igjen om høsten.
Av dykkere som svartand, sjøorre og havelle overvintrer mange ved kysten av Nord-Norge. Bestanden av dem er kraftig redusert, men dette skal ikke Kautokeino-jegerne ha skylda for. Den største skaden gjør det sjøsamiske garnfiske (krokgarn, kilenot, laksegarn, m.fl.) fordi sjøorre, svartand og andre dykkere vikler seg i garnet. Med mange slike garn, har bestanden av dykkere gått dramatisk ned. Det er hundrevis av fugler som på den måten lider drukningsdød.
Vårens andejakt, som varer knapt to uker - lovelig eller ikke - er en dyr affære. Det er tale om førsteklasses dyre jaktvåpen med våpenskap, ingen gammeldagse elvebåter, men moderne hurtigbåter med sterke motorer, kamuflasjeutstyr og turutstyr - tapt arbeidsfortjeneste.
(4) Kvitfisk (sik, gjedde, abbor) har en viss verdi som matauk, særlig i Kautokeino; sik hele året, gjedde er best om våren og abbor best om høsten. Og ørret og røye. Laksefiske har i seg både økonomi og rekreasjon.
(5) Fra planteliv er det særlig furu som også gir flere arbeidsplasser og bjørk til egenproduksjon av brensel. Både bjørk og furu har større økonomisk betydning enn det som kommer fram til daglig.
Vidda har verdifulle våtmarksområder, også internasjonalt sett. Plukking av blåbær, tyttebær og krøkebær gir både rekreasjon og fyller fryseboksen.
Her er – eller var - molter en verdifull ressurs. Molteplukking kan gi en fin ekstra inntekt. I motsetning til for bare 8-10 år siden, legger mange av de store reinflokken inne på vidda lenger enn før, nesten til mai.
De beiter og tråkker ned moltemyrene. Dette har flere steder ført til svarte år flere steder som f.eks. er store områder, f.eks. på begge sider av E45 fra Kautokeino (Márkan) til finskegrensen er delvis ødelagt som molteland.
Dette er ikke noe nytt. Bæskades var før et eldorado for molteplukkere, men etter at store reinflokker for 20-30 år siden ble vanlige på Bæskades, er alt tråkket og beitet ned. Etter som reinen på stadig flere steder beiter nesten til molteblomstringen begynner, kommer moltemyrene i Finnmark til å bli svarte. Både den tidligere sametingspresidenten og den nåværende visste eller vet dette. Men de har aldri gjort noe for å sette fokus på disse naturskader.
En hellig allianse mellom Frp, Sp og NSR i Sametinget
Det er en stilltiende felles forståelse og en hellig allianse mellom Fremskrittspartiet, NSR og Senterpartiet mot klassisk natur- og miljøvern. Finnmark Naturvernforbund følger Frp, NSR og Sp i dette spørsmål. De overnevnte partiene burde vite hvordan situasjonen er, med nedtramping at naturen av motorisert ferdsel, stor slitasje og rovdrift på begrensete ressurser, men de er ikke villig til å ta følgene av dette. Verbalt vil alle tre partier nekte at de har lik grunnholdning og politikk til naturen.
Den forrige Sametingspresidenten uttrykte flere ganger sin forakt mot klassisk natur- og miljøvern, og kalte det for grønn kolonisering. Hun avledet og kamuflerte debatten å vise til Nussir. Den nåværende presidenten har fullt opp. Hennes fasadepolitikk er at hun avleder ved stadig å trekke fram Nussir (ingen tvil om at Nussir vil forurense).
Hun tar bort oppmerksomheten fra nedtråkking av verdifulle våtmarksområder, økende ATV- og snøscooterkjøring, gjerder som blir stående, annen forurensning og slitasje med alt det negative det fører til alt dyreliv, ja, alt liv på vidda. Det er åpenbart at ingen i sametingsrådet eller i Sametingets forvaltning vil ha fokus på natur- og miljøvern.