Dagens strenge regulering av kosttilskudd kan bety at folk går glipp av produkter de ville hatt nytte av. Samtidig utgjør regelverket et nærmest uoverkommelig hinder for selskap som ønsker å utvikle nye kosttilskudd fra marint restråstoff.
Kosttilskudd er en kontroversiell produktkategori som reguleres strengt. Det er viktig og riktig å beskytte forbrukerne mot uriktige, medisinske påstander, men dagens rammeverk grenser til overbeskyttelse.
Går folk rett og slett glipp av produkter som kunne hatt en positiv effekt på helsa?
Kosttilskudd befinner seg i gråsonen mellom mat og medisin. Omega-3, vitamin-, og mineralprodukter finnes både som kosttilskudd og medisin og utgjør en solid grunnstamme i kategorien, sammen med de mer innovative produktene og en hel del problematiske «vidundermiddel» som skal gjøre de mest utrolige ting.
Historisk sett har bransjen gått altfor langt i sin markedsføring og det var nødvendig å stramme inn da påstandsregulativet fra EU ble innført i 2011. Nå er det kun tillatt å bruke et utvalg forhåndsgodkjente helsepåstander, uten at dette har hatt nødvendig effekt. Dessverre utsettes vi fremdeles for massiv, ulovlig markedsføring av kosttilskudd.
Påstandsforordningen har også gjort det svært vanskelig å få godkjent nye helsepåstander og dette gir utfordringer også for utnyttelse av restråstoff.
Ta for eksempel Marealis, datterselskap av rekeprodusenten Stella Polaris. Marealis har de siste 15 årene jobbet med utvikling av produkter med høy verdi fra rekeskall. De har fremstilt produktet PreCardix, som inneholder et ACE-hemmende ekstrakt fra rekeskall. ACE- hemmere brukes i legemidler for å senke blodtrykk, og Marealis har dokumentert denne effekten.
De har vurdert at det er for kostbart å søke en helsepåstand i EU målt opp mot risikoen for å få avslag. Derfor har Marealis valgt bort sine hjemmemarked. I Canada og USA kan de lovlig si at PreCardix bidrar til normalt blodtrykk.
Dette er kjernen i problemet. Det er ulovlig å bruke forskning i markedsføring selv om dokumentasjonen er av god kvalitet. Selskapene havner i skvis. For å overleve må de ha salg og for å selge må de bryte regelverket. Det er så vanskelig å få godkjent nye helsepåstander at også de seriøse aktørene blir nødt til å spille det spillet som gjelder i bransjen. De må markedsføre produktene på premissene til de useriøse aktørene, og dermed havner de fleste selskap som utvikler nye kosttilskudd i en negativ spiral og ender opp som lovbrytere.
Er dagens regelverk hensiktsmessig for folk og industri?
Det er viktig og riktig å begrense bruken av uriktige, medisinske påstander. Men med solid dokumentasjon i bunnen kunne det med fordel ha vært en mykere regulering av hva som er tillatt å si og ikke, slik vi ser i Canada og USA. Det ville gagne både forbrukeren og de dyktige fagmiljøene som jobber med å ta fram innovative produkter, inkludert alle aktørene som ønsker å skape verdi av restråstoffet sitt.