Kristian Johnsen mener at nordnorsk samarbeid for å utnytte mulighetene og ressursene i nord er en utopisk målsetning. I gammel sosialistisk stil prøver han å kneble og latterliggjøre Børre Steinar Børresen, som kanskje har vært debattens mest balanserte og faktarelaterte deltager.

Kristian Johnsen forsøker å lansere sine versjoner av virkeligheten, avspore debatten og legge lokk på realiteter og faktainformasjon. Begge lar seg styre av tankegods og samfunns- og informasjonsmodeller som tilhører en for lengst tilbakelagt tidsepoke, som er dømt til å mislykkes!

  Mange tror at reverseringskampen er avgjort, men det er nå kampen begynner. Det er Stortinget som skal vedta en eventuell deling. Vedtaket skal baseres på en grundig utredning med dokumenterte faktaopplysninger.

Utredningen skal gi svar på fylkeskommunens egenvurdering av framtidig økonomi og mulighet til å ivareta befolkningens lovpålagte samfunnskrav. Disse egenvurderingene må saksutrederne etterprøve. Søknaden må også inneholde konkrete planer for en bærekraftig utvikling som sannsynliggjøre mulighetene for å stoppe fraflyttingen. Det kan gi grunnlag for å forsvare et krav om deling og aksept for kostnadene.

Sp’s fylkesleder og stortingsrepresentant avslørte i en radiodebatt at han manglet grunnleggende kunnskap om situasjonen i Finnmark. Partiet som er den fremste pådriver for reverseringsprosessen har ingen eksempler på fordeler ved splitting.

Partiet lover at staten skal ta flyttekostnadene og fylkets overlevelseskostnader i framtiden. Sp sitt løsningsforslag er at staten skal ha ansvaret for utviklingen i Finnmark, mens politikerne teller overføringspenger og egne godtgjørelser.

Med tanke på likebehandlingsprinsippet kan ikke Stortinget akseptere et krav fra regjeringen om at landets mest ressursrike fylke skal gjøres avhengig av statelig sosialhjelp for å sikre videreføring av en gammelsosialistisk politisk styringsform uten bærekraft og framtidsvyer!

Å nekte befolkningen deltagelse i en viktig politisk prosess er et overgrep. Et lovlig fattet stortingsvedtak som er gjort i henhold til lovpålagte prosesser kan ikke kalles et overgrep. Vi opplever en ny form for politisk omkamp som har kostet samfunnet store summer og avsporet framtidsrettet politisk innsats.

Bjørn S. Odden