Ungdomskriminaliteten har utvilsomt blitt en utfordring i vekstsenteret Alta. Da er det fornuftig med tverrfaglig samarbeid for å møte unge med tiltak som fungerer i det lange løp.

Det har vært mange tyverier og innbrudd i butikkene den siste tiden. Vi har også opplevd påsatte branner som er egnet til å skremme innbyggerne.

Politiet bekrefter at det ofte handler om unge mennesker som på denne måten kommer på kant med loven og havner i en løpebane som neppe kan oppleves som noe annet enn en ond sirkel.

Den sirkelen må de ut av – og vi har ingen tro på at løsningen utelukkende er pågripelser og kortsiktige sanksjoner satt i verk av politiet.

Det er svært positivt at politiet har et tett samarbeid med hjelpeapparatet i kommunen, samt konfliktråd og andre som er rigget for å finne mer permanente løsninger.

Det er også på det rene at mange av de unge kommer fra Altas fire barnevernsinstitusjoner. En lettvint løsning kan være å sende de unge mellom kommunene i landet, blant annet på hjemstedet, men det forflytter bare problemene.

Vi tenker det er et nasjonalt system som trengs for å få effektiv problemløsning, så kan kommunene og stedlig politi følge opp etter beste evne.

Akkurat de siste årene har Alta vært veldig utsatt. Det har gitt synlige utfordringer for hele samfunnet og kanskje bedre forståelse for at det ikke er noen quick fix. Heller ikke med gjengkriminalitet som finnes i større byer.

Forebyggende tiltak mener vi er ekstremt viktig, spesielt i en tidlig fase. Men det må også være en modell for å følge opp kriminaliteten når den oppstår, slik at folk flest og de som driver butikk føler på trygghet. Det er også slik at unge gjengangere, som føler seg fremmedgjort i samfunnet, krever mye tid og ressursbruk.

Politiet kan bruke tvang, men spørsmålet er om dette er tjenlig på sikt. For de unge gir det neppe et bedre liv. Derfor vil det være et stort poeng å bruke verktøy som faktisk løser det som er komplekse situasjoner.

Ofte finnes det en grunn til at unge mennesker havner i denne situasjonen, det kan handle om en vanskelig oppvekst, utenforskap eller traumatiske opplevelser. Å sende dem på glattcella bidrar neppe til den bedringen vi alle etterspør, selv om det kan være nødvendig midlertidig.

Vi er også på linje med politisjef Paul Arne Lind som advarer mot å stigmatisere institusjonsbarna. Institusjonene  jobber med unge mennesker i en vanskelig situasjon. Ofte kan institusjonene ha gode resultater, men et fåtall kan skape et urettferdig inntrykk.

Vi håper alle gode krefter går sammen for å finne en farbar vei videre, både for de unge og lokalsamfunnet.