Fram mot landsmøtet i Arbeiderpartiet, den første helgen i mai, er det i gang et spill som omfatter Finnmarks framtid, ja, hele Nord-Norges framtid.
En brikke i spillet er Helga Pedersen, tidligere nestleder og en som var en potensielt framtidig leder da Jens Stoltenberg fortsatt var partiets sterke lederprofil.
I dag er Helga ordfører i Tana og aktiv motstander av både fødeavdeling, akuttilbud og geriatrisk tilbud ved Klinikk Alta, for en tredel av Finnmarks befolkning i Alta-regionen.
Støre om mulig kampvotering: Valgkomiteens innstilling var enstemmig, det pleier å veie tungt
Privatisering av land og vann
Langt mer kontroversielt utenfor Alta-regionen, i Finnmark som helhet, er at den tidligere fylkesordføreren i Finnmark, og en av garantistene for at alle finnmarkinger skulle eie Finnmark sammen gjennom Finnmarksloven, og opprettelsen av Finnmarkseiendommen (Fefo), nå har blitt en aktiv forkjemper for å splitte opp Finnmark i nye rettighetsområder.
Hun heier fram lappeteppet, som Stortinget i 2005 avviste som frykt-agitasjon fra motstandere av finnmarksloven. Sentrale politikere, ikke minst i Ap, ga garantier om at lappeteppet aldri skulle bli en realitet. Pedersen var sentral da kompromisset finnmarksloven ble lagt på bordet, den gang som fylkesordfører i Finnmark fram til 2005, og som en del av regjeringen Stoltenberg fra 2005.
Finnmark Ap vil ha Helga Pedersen inn i partiledelsen – det kan få følger for Bjørnar Skjæran
I dag framstår hun like sentral i en heiagjeng for å få splittet opp Finnmark og dermed Finnmarkseiendommen (Fefo). Hun er en del av den politiske ryggdekningen for å gi innbyggerne i Karasjok kollektiv eiendomsrett til land og vann innenfor kommunegrensene. Først ute var Finnmarkskommisjonen, deretter Utmarksdomstolen med å godkjenne eiendomsretten. Dommen blir trolig anket til Høyesterett, og blir resultatet her det samme, er det slutten på at vi finnmarkinger har like rettigheter over hele Finnmark til å jakte, fiske og plukke multer innenfor fylkesgrensene, med et lite unntak av en minimal del som er på private hender. Blir dommen rettskraftig står Tana og Kautokeino og Porsanger for tur, og kanskje også Alta, dersom politikerne her vil sikre innbyggerne forvaltning av natur- og rekreasjonsressurser innenfor egen kommune.
– Finnmarkingene er ikke herre i eget hus
Herrer i eget hus?
I et intervju med Altaposten i 2020 bekreftet Pedersen at hun i sin tid jobbet iherdig for opprettelsen av finnmarksloven og konstruksjonen Fefo. Hennes motiv var det som litt forenklet kan samles i slagordet; «Finnmarkinger som herrer i eget hus».
Plutselig mente Helga at finnmarksloven ikke lenger gir finnmarkingene mulighet til å forvalte naturressurser i eget område.
Pedersen ser det som utenkelig at lokalbefolkningen i Tana og Kautokeino ikke vil få de samme rettighetene som karasjokingene, basert på hevd. Det åpner for at i framtiden kan eksempelvis jakt og fiske i Finnmark bli solgt ut til de med de største pengesekkene inn og utland.
Betalingsviljen for slike eksklusive opplevelser i ren villmark synes ikke ha noen begrensninger. Resultatet kan bli at lokalbefolkningen kun må se på at de med tykkest lommebøker jakter og fisker i de mest eksklusive og beste områdene.
I Alta er det lang erfaring med dette; Forvaltningen av Altaelva er privatisert, og den meste eksklusive tilgangen er basert på betalingsvilje.
Er du altaværing, og ønsker å plukke bær på fantastiske multemyrer i Karasjok, kan du bli «jaget» av de som er gitt eiendomsretten. Med Karasjok-dommen vil store deler av vidda bli privatisert, og den felles eiendoms- og bruksrett for finnmarkingene vil være kastet på en historisk søppelhaug. Dette til tross for alle garantier fra Helga Pedersen, Stortinget og sentrale sosialdemokrater som lovet felles forvaltning og like rettigheter.
Når Arbeiderpartiet om noen dager skal sette sammen en ny ledelse av partiet, tror vi det legges opp til at Helga Pedersen skal få posisjonen som Håkon Lie gjorde til styrende for Ap. Rett nok har valgkomiteen enstemmig sagt ja til å beholde Kjersti Stenseng som partisekretær, men mye tyder på at valgkomiteen reelt var nesten delt, der halvparten ville skifte ut Stenseng med Helga Pedersen.
Presses av ledelsen?
Valgkomiteens forslag på å dra inn både Tonje Brenna og Jan Christian Vestre som nye nestledere vil gi to nye populære politikere inn i partiledelsen, begge med potensial til å fornye partiet og øke populariteten hos velgerne.
Problemet er at partiledelsen, som består av fem posisjoner; statsministeren/partileder Jonas Gahr Støre, partisekretær Stenseng og de to nye nestlederne og lederen av kvinnenetterket, Anette Tretteberstuen, alle hentes fra det sentrale Østlandet. Nord-Norge vil være helt ute etter at Bjørnar Skjæran mer eller mindre ble presset ut.
Vår lille spådom er at partiledelsen har satt inn et utilbørlig press mot Finnmark Ap; slutt helhjertet opp om Helga Pedersen og Nord-Norge. Det vil gi en stemme fra nord i den ypperste maktelite.
For å få dette til er leder i Finnmark Ap, Kristina Hansen, tilbudt en plass i sentralstyret. Men forventningene fra toppene er at Kristina og Finnmark Ap heier fram Helga Pedersen og ikke stopper elektrifiseringen av Melkøya med å stå fast på fylkespartiets krav om nei til elektrifisering med landstrøm.
Så er spørsmålet om Finnmark er tjent med Helga Pedersen i en avgjørende posisjon? Blant annet på bakgrunn at hun heier fram en privatisering av Finnmark, lappeteppet som ble garantert av toppledelsen i Arbeiderpartiet i 2005.
Vil Alta Ap, som representer en tredel av velgerne i Finnmark, kjempe fram den tidligere populære fylkesordføreren som garanterte at Finnmarksloven skulle gi like rettigheter til alle finnmarkingene, uavhengig av bosted og etnisitet?
Vil Alta Ap ha en finnmarksstemme i toppen av partiet som heier fram privatisering og oppslitting av forvaltningen av land og vann i nord?
Vi tror debatten er godt i gang rundt disse problemstillingene.
På vi mot å tape Finnmark
Arbeiderpartiet har over mange valg sunket i oppslutning i vekstsenteret i nord. Det siste partibarometeret for Finnmark utført av InFact for Altaposten og NRK viser tall for Alta-regionen som vil få dramatiske følger for Ap sine muligheter til å styre i Nye Finnmark fylkeskommune.
For første gang i historien står Ap i fare for å tape fylkesordførerposisjonen.
Alta-velgerne har ikke tiltro til Ap. Den siste målingen viser at Kristina Hansen tvetydige budskap ut til velgerne om elektrifiseringen av Melkøya passer ledelsen i Ap bedre enn velgerne i Finnmark.
Her sier syv av ti nei til elektrifisering av landstrøm. Finnmark Ap står milevis fra sine egne velgere i måten de presenterer fylkespartiets syn og krav overfor regjeringen.
– Må være ærlige – Alta kan ikke ha fødeavdeling
Mot utredning, mot sykehus i Alta
Både Hansens egen foreslåtte sentralstyreplass, og kravet om støtte til Helga Pedersens kandidatur, oppfatter vi som en del av spillet. Der politisk støtte, og måten kravene fra Finnmark Ap kommuniseres ut på, har en pris.
Finnmark Ap går inn for å støtte en kandidat som åpent har slått fast at kravet fra Alta-velgerne om føde-, akuttilbud og geriatrisk tilbud ved Klinikk Alta bare er å glemme.
– Alle er enige om at det burde vært sykehus i Alta om vi kunne starte med å tegne sykehuskartet i dag. Det kan vi ikke. Vi har gjort store investeringer i sykehus i Hammerfest og Kirkenes, og har ikke pasienter til et tredje i Alta, hevdet Helga.
Folk i Alta og Alta Ap må også akseptere virkeligheten, påpekte Helga før stortingsvalget og sa et rungende nei til fødeavdeling og akuttilbud. Resultatet ble katastrofalt for Ap i Alta, og at Pasientfokus ble den store valgvinneren i Finnmark.
– Det du sier er skammelig, Helga Pedersen
Helga Pedersens ærlige tilbakemelding til velgerne i Alta skapte reaksjoner. Hennes partikamerat, Jenny Marie Rasmussen, mente Pedersen burde skamme seg. Først hadde Helga stemt ned forslaget om en helhetlig og uavhengig utredning av sykehusstrukturen med mål om å kunne gi alle finnmarkinger det beste tilbudet.
Deretter støttet hun investeringer på tre milliarder i Nye Hammerfest sykehus hvor antall fødsler og pasienter er sterkt redusert, og pasientgrunnlaget for sykehuset er sterkt svekket uten å tilføre pasienter fra vekstregionen Alta. Fødende og pasienter skal transporteres 15 til 28 mil, over en usikker fjellovergang, for å holde pasienttallene oppe. Det er begrunnelsen for å si nei til fødeavdeling og akuttilbud i Alta.
Enig til Dovre faller?
Så kommer ledelsen i Alta Ap også denne gang å sitte rolig i båten og se på at en som heier fram privatisering av land og vann i Finnmark skal fortelle hva som er best for finnmarkingene? Samme politiker nekter å organisere helsetilbudet på bakgrunn av utredninger og fakta. Er det greit at det blir Finnmarks stemme inn i den sentrale Ap-ledelsen?
For Alta Ap handler det ikke bare om fylkestingsvalget, men også hvorvidt de skal ha tillit i høstens kommunevalg valg hos sine velgere i Alta. Fram mot landsmøtet i Arbeiderpartiet første uke i mai vil velgerne i Alta, og da en tredel av velgerne i Finnmark, få svar på hvem som blir folkets utsending fra Finnmark i toppledelsen i Ap.