Når Arbeiderpartiet vil skrote fraværsgrensen, glemmer de at det er elevene som taper. En skole uten fraværsgrense er en skole med høyere fravær og mindre læring.
Å stille krav til at elever møter opp, er å bry seg om elevene. Derfor innførte regjeringen Solberg en grense for udokumentert fravær for elever som går på videregående skole. Resultatet har vært uten sidestykke i norsk skolepolitisk historie. Fafo sin evaluering av fraværsgrensen viser at fraværet har gått ned med i gjennomsnitt 27 prosent og elevene lærer mer. Samtidig fullfører rekordmange elever videregående. Tallene er ikke bare for statistikkens skyld.
For hver elev som fullfører skoleløpet, er det et ungt menneske med større mulighet til å mestre både livet og arbeidslivet. Uten fullført videregående øker sannsynligheten for å falle i utenforskap.
Likevel har Arbeiderpartiets landsmøte vedtatt at fraværsgrensen skal skrotes og de skaper med det uro i skolene om hvilke regler som skal gjelde. Med dette fortsetter Arbeiderpartiet å reversere en skolepolitikk som fungerer; som har fått fraværet ned, og som bidrar til at flere fullfører. Det bekymrer meg.
Fraværsgrensen er selvsagt ikke det eneste tiltaket for å hjelpe elevene. Den var aldri ment som eneste løsning. Særlig de sårbare elevene må hjelpes med andre verktøy enn fraværsgrensen. Men et bevisst forhold til fravær gjør at skolen tidligere ser elever med høyt fravær. Å bygge et sterkere lag rundt elevene som trenger det mest, er en av de viktigste prioriteringene for å lykkes. Men for å bygge et sterkt lag rundt eleven trenger vi også at elevene møter opp på skolen. Derfor er jeg glad for at Høyre har fått gjennomslag for at skolen skal følge opp fravær gjennom hele skoleløpet.
Det er ingen motsetning mellom elevenes opplevelse av trivsel og mestring på skolen, og å beholde fraværsgrensen. Snarere tvert imot. Arbeidet med trivsel og mestring starter tidlig i skoleløpet. Derfor har Høyre lagt frem 80 tiltak for hvordan vi kan gjøre ungdomsskolen bedre og mer motiverende. Et av forslagene handler om å gi skolene en plikt til å gi intensiv opplæring til elever med svake ferdigheter i lesing, skriving og regning. Rett og slett fordi elever som mestrer skolehverdagen trives bedre.
Fraværsgrensen forbereder dessuten elevene på livet etter skolen. I arbeidslivet har man også begrenset antall egenmeldingsdager, man må dokumentere fraværet sitt og møte opp hvis man ikke er syk. Derfor handler ikke bare fraværsreglementet om at læreren skal møte eleven i klasserommet, men også om at elvene skal lære seg å håndtere forventningene man møter senere i livet.
Fraværsgrensa handler ikke bare om å forberede elevene på livet etter skolen. Den er lærerens viktigste verktøy for å kunne møte hver enkelt elev. Det er viktig for læring og klassefellesskapet.