Sist lørdag var det Nordens dag, uten at vi tror folk flest har et veldig sterkt forhold til akkurat en slik felles feiring. Dessverre, mener vi.

Her er mange samarbeidsakser som er aktuelle i hele Norden, både av språklig, kulturell og historisk art, men også fordi det kan være politisk opportunt med et tettere og fremtidsrettet samarbeid.

Det gjelder ikke minst på Nordkalotten der Norge, Sverige og Finland finner sammen på flere områder, men også de økte globale arktiske interessene, som i høyeste grad gjelder Island, Færøyene og  Danmark/Grønland.

Vi har et nordisk råd, vi har et fellesnordisk arbeidsmarked og vi har en helsingforsavtale som er langt mer enn symbolsk fellesskap.

Et eget interimstyre er satt ned for å blåse liv i lokallaget av Foreningen Norden, som tidligere hadde et sterkt fotfeste i Alta. Ikke minst takket være Tor Valle som gjorde en fantastisk jobb som primus motor.

En periode på 1990- og 2000-tallet hadde vi også Nordisk informasjonskontor i Alta, tuftet på ministerrådsmidler og et vitalt miljø. Vi mener det var en god ide med et desentralisert kontor, slik vi hadde i Alta, men dessverre ble aksen nordover den gang brutt.

Det er imidlertid god timing å friske opp dette samarbeidet, slik Gjermund Pleym Wik tar til orde for i Altaposten. Her er det fokus på felles politikk, styrking av språk og samferdsel mellom landene.

Det store fokuset på Nord-Norge-banen gjør kanskje at mulighetene for eksempelvis jernbane mellom Finnmark og Finland går litt under radaren, men kanskje det er nettopp her myndighetene i større grad bør rette blikket.

Det er nok også ett av temaene når Nordic Response skal evaluere øvelsen på Nordkalotten. I tillegg til viktige forbindelser til Narvik, tenker vi at det er fornuftig å ha et alternativ lengre nord og øst.

Nå mener vi ikke at Foreningen Norden skal på barrikadene i forsvarspolitikk, men vi registrerer at også Alta forsvarsforening med leder Kåre Simensen i spissen, og mange andre krefter i det sivile samfunnet, er mer opptatt av beredskap. Sjelden har vel Norden som fellesskap vært viktigere – og sjelden har det vel vært behov for mer fellesskap.