I et åpent brev til Altaposten 4. mars uttrykker beitelag, reinbeitedistrikt og bygdelagene for Stjernøya og Søndre Seiland stor bekymring for vindkraftverk på Stjernøya. De ber også om at Alta kommune stopper planarbeidet.
Åpent brev om planlagt vindkraft på Stjernøya
Vårt tydelige budskap til innsenderne og andre: Vårt ønske er å få muligheten til å utrede om et vindkraftverk på Stjernøya vil gi mer tilbake til lokalsamfunnet og regionen enn det koster i form av naturinngrep. Skulle det i løpet av utredningsprosessen vise seg at vi tar feil i at fordelene oppveier ulempene, vil planene skrinlegges. Kommunene har all makt i så måte.
DVLP er et selskap som utvikler fornybar energi og grønne industriprosjekter. Vi er ganske riktig et nytt selskap, men eierne har lang fartstid i utvikling, utbygging, og finansiering av kraft- og infrastrukturprosjekter i Norge, fra selskaper som Risa, Veidekke og Siemens Gamesa. Vi har vært involvert i mange av de største vindkraftprosjektene i Norge det siste tiåret, også i Nord-Norge.
Vi kjenner godt motforestillingene mot vindkraft: Arealinngrep, påvirkning på reindrifta, støy, visuell påvirkning, iskast med mer. Det er også realiteter i dette som vi skal avdekke gjennom planprosessen. Ingen konsesjon til vindkraft kan gis uten at kommunene har vedtatt en arealplan etter plan- og bygningsloven. I den utredningsprosessen vi ber om at settes i gang vil alt dette bli grundig analysert, lokalsamfunn og andre berørte vil bli informert og konsultert, innspill og motforestillinger vil bli vurdert. Dersom kommunene i denne prosessen finner ut at skadevirkningene vil bli for store og at fordelene vil bli for små og få, så stanser planleggingen. Fordi man da vet.
DVLP er i Finnmark fordi regionen har et fantastisk potensial for kraftproduksjon og fordi behovet for en betydelig forbedret kraftinfrastruktur er vurdert å være stort. Det handler om en storstilt energiomstilling i alle deler av samfunnet, bort fra fossil energi, over til fornybar kraft. Det handler om næringsliv som utsetter investeringer i frykt for høye kraftpriser i framtiden og som får nei til nettilknytning for nytt eller økt uttak fordi det ikke lar seg gjøre med dagens infrastruktur. Troms og Finnmark har allerede i dag et underskudd på kraft i deler av året og er avhengig av å importere via et altfor spinkelt linjenett. Mye av importen kommer fra Sverige, som framover kommer til å ta mer av kraften i bruk i sin egen energiomstilling og sin egen storstilte industrisatsing. En satsing som trekker investeringer, folk og kompetanse til Nord-Sverige. Regjeringens Kraftløft i Finnmark setter ord på mye av dette og legger til den geopolitiske dimensjonen som gjør kraftløftet i Finnmark til en strategisk prioritet.
NVE er i en prosess med å skaffe seg oversikt over hva som er mulige prosjekter, hvem som kan bidra til å løse den akutte og den langsiktige utfordringen. De er tydelige på at bare et fåtall av de prosjektene som er meldt inn kan gjennomføres eller skal gjennomføres. DVLP har tro på at vårt vindkraftprosjekt på Stjernøya kan være en bidragsyter. Øya er nær mulige store avtakere for krafta, som Melkøya, Sibelco og en sjømatnæring som skal bytte fra fossil til fornybar kraft. Kortreist kraft gir redusert behov for nett, og med det naturinngrep. De aktuelle tilknytningspunktene i nettet kan nås med sjøkabel og man slipper store, synlige nettanlegg. Vi mener det er potensial for 1000 MW. Det forutsetter en utvikling på turbinsiden som kan bli krevende, men vi vi vil ikke under noen omstendigheter komme i en situasjon hvor prosjektet blir større enn det vi har sagt. Det vi kan garantere er at det ikke blir 140 turbiner. Det vil ingen ha glede av. Vi skal unngå at øya blir «pepret», og skal gjennom planprosessen finne løsninger som gjør det mulig med så skånsomme naturinngrep som mulig.
Plan- og konsesjonsprosess vil vise om nettopp vårt prosjekt kan være en byggestein i et kraftsystem i regionen som gjør energiomstillingen mulig, og kanskje til og med legger grunnlag for utvikling av ny, stedbunden industri og en positiv befolkningsutvikling. Det er det verdt å få kunnskap om og vite.