– En tragedie om rusbehandlinga blir lagt ned
– Fagfolkene flytter nok ikke fra Alta til Karasjok
«Det finnes ikke noe viktigere for Helse Nord RHF enn å sørge for spesialisthelsetjenester av høy sikkerhet og kvalitet til befolkningen i Nord-Norge.»
Dette skriver administrerende direktør for Helse Nord RHF, Marit Lind i hennes kronikk 8. november 2023. Hvorfor foreslår man da å redusere døgntilbudet og øke rekrutteringsvanskene til fagfeltet Rus og Avhengighetsmedisin i Finnmark?
Helse Nord jobber nå med det fremtidige helsetilbudet for befolkningen i Finnmark. Mitt fagfelt; Rus og Avhengighetsmedisin (TSB = Tverrfaglig spesialisert rusbehandling) blir vurdert av Arbeidsgruppe 2 sammen med et annet fagfelt: Psykiatri. Som rus-lege stiller jeg meg spørrende til hvorfor ruspasientene ser ut til å måtte vike for andre pasientgrupper, igjen.
Arbeidsgruppen foreslår i sitt hovedalternativ å legge ned sengeplassene for ruspasientene i Alta for å frigi midler til et annet fagfelt: psykiatri. I forslaget skriver Arbeidsgruppen at de vil «etablere et større DPS-fagmiljø i Alta (14+8 plasser). For å frigjøre arealer til å utvide antall DPS senger i Alta, avvikles tilbud om døgnbehandling TSB i Alta.» Rus og
Avhengighetsmedisin får to ekstra sengeplasser ved SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste-psykisk helsevern og rus) i Karasjok og en poliklinikk i Kirkenes. SANKS blir bevart som de er på grunn av deres nasjonale status og det er ønskelig at det skal bygges et større TSB fagmiljø der. Arbeidsgruppen mener at dette alternativet ivaretar de fleste føringene og poengterer at nærhet til somatisk tilbud er ivaretatt.
Å bygge ned TSB i Finnmarks største by og flytte fagfeltet til Karasjok vil gi en reell reduksjon av tilbudet til de pasientene med de alvorligste ruslidelsene. Dette er pasienter som trenger tverrfaglig behandling. De trenger flere fagfelt samlet på et sted og ikke et amputert fagmiljø med en døgnavdeling langt fra somatisk behandling og de fleste av disse bor nettopp i Alta. Ruspasienter dør 15 år tidligere enn resten av befolkningen og det er i hovedsak på grunn av kroppslige sykdommer som ikke blir fanget opp eller gitt behandling.
Hvis det er et sted i Finnmark hvor TSB kan utvikles og jobbe tverrfaglig med somatikken så er det ved Klinikk Alta. Med «alternativ 2» vil rusavhengige mangle et tilbud om kortere innleggelser for utredning og stabilisering av både somatiske og psykiatriske sykdommer. Plassene brukes også for å forhindre tilbakefall eller oppstart av medikamenter. Da vil flere ruspasienter måtte bruke legevakter og innlegges på psykiatriske døgnplasser hvor de får suboptimal behandling for sin sykdom. Ville vi godtatt at hjertepasienter skulle behandles for sin sykdom på en lungeavdeling? Hvorfor er dette akseptabelt for ruspasientene? Finnmark mangler det tilbudet som det er mest behov for; tilbudet mellom «akutt avrusning i Tromsø» og «langtidsbehandling 6 uker-3 mnd».
Ett av hovedargumentene for å omstrukturere, jfr. Linds kronikk, er de store bemanningsutfordringene man står i. Som lege i et lite fagfelt ser jeg hvor krevende det er å få tilstrekkelig med ansatte som kan faget. Rekrutteringen vil øke om du har veldrevne avdelinger, et godt og tverrfaglig fagmiljø samt lett reisevei.
Det er en utopi å tro at der vil bosettes nok spesialister i Karasjok eller Alta til å dekke de tilbudene befolkningen i Finnmark har krav på. Pendlende leger vil man trenge i Finnmark. Når bemanning og rekruttering er viktig for Helse Nord er det vanskelig å forstå at man foreslår å bygge ned tilbudet i akkurat Alta. Byen har nemlig et etablert og voksende fagmiljø innen Rus og Avhengighetsmedisin med to fast ansatte lege-spesialister.
Her har døgnavdelingen og ruspoliklinikken med stor mulighet til samarbeid med både psykiatri og somatikk. Dersom man legger ned tilbudet i Alta og flytter det til Karasjok vil ikke fagkompetansen og rus-spesialistene automatisk følge med. Hvorfor ikke bygge på den fagkompetansen som allerede er etablert og jeg vil argumentere at det er langt lettere å rekruttere fagfolk til Alta enn til Karasjok.
Pasientene trenger å bli sett, undersøkt og få tatt blodprøver når blodforgiftning er en reell risiko for dem. Skal man gi mine pasienter et tilstrekkelig tilbud må man være til stede når de dukker opp i gangen på klinikken uten telefon og med smertefulle abstinenser. De kommer med lite klær og kanskje et bomskudd som må sjekkes ut. Dette kan vi få til ved Klinikk Alta. Disse prioriteres ikke for ambulansefly til Tromsø og de klarer heller ikke være innlagt på en døgnavdeling over tid. De mest syke rusavhengige vil derfor stå utenfor behandlingstilbudet også etter denne omstruktureringen.
Jeg er enig på et punkt i kronikken til Marit Lind: «Vi skal ikke sitte stille i båten.» Tidene endrer seg. Pasientene lever lengre og teknologien blir bedre. Selv om ruspasientene lever mange år kortere enn andre så har man sett at med faglig god behandling får vi resultater.
Vi skal ikke sitte stille, vi vil vokse. Ved Klinikk Alta har vi planer om å utvikle oss slik at vi kan gi et bedre tilbud til pasientene i Finnmark. De skal få bedre livskvalitet og flere gode leveår. De skal få mindre behov av å ty til kriminalitet og vi skal ha færre overdoser. Da må vi være der pasientene er og hvor sjansen for å levere gode tilbud er størst.
Som rusmedisinsk lege bruker jeg tid på å veilede fastleger, øke kompetansen ved sykehus/kommuner og tidvis korrigere andre fagfelts behandling av ruspasienter. Slik skal det jo også være, en ortoped skal ikke være like god på avrusning/abstinensbehandling som på bein. Og avhengighet er ikke mangel på viljestyrke eller noe man «skal stå i».
Dessverre gjennomgår mange ruspasienter i Finnmark skadelige avrusninger ved somatiske og psykiatriske døgnavdelinger i fylket. Dette må vi gjøre noe med.
Når man først skal omstrukturere så er det vanskelig å forstå hoved-alternativet for TSB. Alternativet vil bygge ned et eksisterende fagmiljø, med etablerte rus-spesialister, på det stedet i Finnmark med de dårligste pasientene og hvor det er enklest å rekruttere fagfolk. Hva faller så tungt i den andre vektskålen at dette ikke er tilstrekkelig for Helse Nord?
Det er derfor jeg sitter igjen med tanken om at her er det ikke en fagmedisinsk eller pasientfokusert omstrukturering, men en økonomisk tilnærming som bestemmer fremtidens struktur. Eller enda verre: tanken om at ruspasienter ikke er verd like mye som andre pasienter.
Ann Mari Elstad Dagenborg
Ruslege Klinikk Alta