Lørdag 20. januar døde min kjære far på UNN. Han døde før tiden på grunn av mangelfull og kritikkverdig behandling av sin fastlege og Hammerfest sykehus. På grunn av mangelfull medisinsk behandling, sviktende informasjonsflyt, uklare ansvarsforhold og feilvurderinger ble min far sendt med taxi hjem over Sennalandet i dårlig vær.
På grunn av stengt veg i Akkarfjord (vogntog sperret vegen) tok turen fra Hammerfest til hjemmet ca. 6 timer (normalt 2). En tur der pappa ikke fikk mat å drikke. Pappa var bevisstløs da han kom hjem fra sykehuset. På akutten i Alta ville vi pårørende få han sendt til UNN, men på grunn av mangelen på flyambulanse måtte han på nytt sendes i ambulanse til Hammerfest (13 mil) etter en dårlig veg etter stort snøfall mens smertene var store.
Er slik transport i tråd med grunnleggende pasientrettigheter? Det er uverdig og galt at syke pasienter med smerter skal måtte gjennomgå slikt i livets siste fase. Feilvurderingene førte i pappas tilfelle til nyresvikt og død. Familien vår har opplevd et traume, det er ikke greit at våre kjære fra altaområdet må oppleve en slik pasientbehandling.
Det kommer frem i pasient og brukerombudets årsmelding fra 2022 at de mottok 17300 henvendelser i 2022. Dette er en økning på 3000 saker siden 2020. Vi har en fastlegekrise og pasient og brukerombudet slår fast at pasientenes rett til likeverdig helsehjelp uavhengig av bosted og livssituasjon blir ikke oppfylt. Dette gir alvorlige konsekvenser for pasientene. Våre helsetjenester er blitt alvorlig syk selv og noen drastiske grep må gjøres. Pasienten må få hovedfokus og bli verdsatt fremfor å bli behandlet som et problem som må skrives ut fortest mulig av økonomiske hensyn.
På vår reise gjennom ulike sykehus høsten 2023 har jeg snakket med en rekke pasienter med dårlige erfaringer fra Hammerfest sykehus. Historier om en far, en mor, ett barn, våre nærmeste som vi er så glade i. Tragiske historier om feil behandling og død som viser ett mønster, ett mønster som jeg delvis fikk bekreftet i møter med medisinske ansvarlige i Hammerfest. Det var ikke uvanlig at kritikkverdige forhold skjedde der, vi måtte bare klage. Hvor mange dødsfall må til før endringer skjer?
Vi har derfor klagd inn saken til Statsforvalteren da det anses av oss i familien som viktig at tjenestene forbedres. Mange historier blir aldri fortalt, men jeg oppfordrer alle dere som er har opplevd mangelfull helsehjelp til å klage. Sammen er vi sterkere, eller?
Jeg har ikke lenger tillit til vårt helsevesen eller våre ansvarlige politikere. Der dekkes det over, jukses og tåkelegges. Ansvar, helhetlig behandling og faglig stolthet ser ut til å være mangelvare. Det som skjer i Helse nord er meget kritikkverdig og uansvarlig forvaltning av våre felles rettigheter. Vi altaværinger er ikke kravstore, men nå får vi for lite hjelp når vi blir syke.
Jeg har lenge lurt på hvorfor så få fagfolk i Alta tar tak og sier ifra om situasjonen. Hvor er legene som ser galskapen i helsetilbudet i Alta? Mange pasienter i Alta nekter å dra til Hammerfest, det har flere leger sagt direkte til meg. Hvorfor er det stille om det? Svaret er vel fryktkultur i Finnmarksykehuset.
Jeg vil derfor gi ros til ambulansearbeider Gro Anita Sætrum og lege Emilie Svensson som i NRK pekte på utfordringene med ofte stengt vei til Hammerfest og behovet for å styrke helsetjenestene i Alta. Det krever mot til å stå frem å si sin mening i dag. Vi trenger flere fagfolk og pårørende som tar bladet fra munnen. Det vi opplever nå kan ikke være lovlig og ansvarlig helsehjelp for de vi er så glade i.
Finnmarksykehuset må fjerne fryktkultur og rydde opp. Ansvarlige politikere på ta grep. Styrk helsetilbudet i Alta, ikke kutt i tjenestene.