Mai er en viktig måned for norske bønder. Det er tiden for jordbruksoppgjør og bøndene er spent på resultatet. De er ute etter å bedre lønnsomheten og tette inntektsgapet. Men også forbrukerne er spent, for dem er det viktig at maten ikke blir for dyr.
I 2014 var det et bredt flertall på Stortinget som samlet seg om viktige mål for norsk landbruk
Økt matproduksjon
Økt selvforsyning
Bedre lønnsomhet
Forutsigbare rammevilkår
Disse målene står fortsatt fast, og de er ikke nådd. Derfor er årets jordbruksoppgjør viktig.
I kjølvannet av pandemien fikk landbruket en voldsom prisvekst på ulike innsatsfaktorer som diesel, strøm og gjødsel. Og på toppen kom økt rente. Det ble gitt kompensasjon i form av økte tilskudd og støtte, men mange i næringen opplever at lønnsomheten er blitt dårligere.
Så hva kan gjøres for å bedre økonomien? Bonden må ta bedre betalt, tenker du kanskje. Men det er ikke så enkelt. Det er jo ikke bonden som bestemmer prisen på matvarene som selges i butikken. Det er heller ikke sikkert at det er bonden sitter igjen med gevinsten, om prisen økes.
Hvis du går i butikken i dag og kjøper en liter H-melk så må du ut med kr. 21,90. Bonden får i sitt oppgjør fra Tine den nette sum av i underkant 7 kroner pr. liter. Pluss merverdiavgift, men den må betales videre til Staten, så den ser vi bort i fra.
Økt matpris gir ikke nødvendigvis høyere inntekt for produsenten. Frakt, lagring, distribusjon, salgskostnader og avgifter spiser av fortjenesten.
På toppen av alt så har finansdepartementet gitt instrukser om en kraftig økning av verdien på buskap og varelager på norske gårdsbruk, med den konsekvens at den skattbare inntekten øker. Men dette er ikke reelle penger, men kun en teoretisk inntekt som ikke gir bonden ei krone mer å rutte med. Men bare økt skatt, som følge av høyere inntekt på papiret.
Med alle økte avgifter og skatter som er pålagt næringslivet og landbruket, kan man spørre om det er Staten og ikke Dagros som er den beste melkekua i dag.