Altaposten skriver 7. mai om Loppas nye storstue, Skarven læringssenter. Denne skolen vil bli en viktig arena for kunnskap, identitet og stedsutvikling. Kanskje enda viktigere i fylket enn ellers i landet. Loppa har en storslått natur, der det monumentale står i kontrast til et sårbart næringsliv.

Et levende, utviklende og innovativt næringsliv er forutsetningen for at skolene skal bidra til å forme fremtiden. Innen 2030 skal vi som samfunn kutte utslippene av klimagasser med mer enn 50%, uten en fremtidsrettet utdanning og et levende regionalt næringsliv er det ikke mulig å nå dette målet.

Miljø og bærekraft er nettopp det arkitekten bak Skarven læringssenter sier er en kvalitet i byggeprosjektet, den samme arkitekten som formga Alta omsorgssenter som ble bygget for kort tid siden. Han mente også da at massivtre var et riktig valg, fordi det er miljømessig bærekraftig. Alta omsorgssenter ble levert av en fabrikk mer enn 1800 km fra byggestedet, det langreiste massivtreet hadde i virkelighetens verden ingen muligheter til å konkurrere med lokalt produserte byggevarer på miljø og klima.

Langreiste byggevarer er aldri bærekraftig, det hjelper ikke å insistere på markedsføringsutsagn fra massivtreindustrien lengre sør i Europa. Byggevareprodusentene i regionene ble ikke engang invitert til å delta i konkurransen om Alta omsorgssenter. Dette illustrerer også sårbarheten vår, når leveransene til et stort byggeprosjekt forsvinner ut av fylket så risikerer vi å miste bedrifter og arbeidsplasser.

Når arkitekten presenterer formgivningen som om det er i harmoni med det stedgitte; topografien, naturen, ressursene og menneskene, er det ganske trangsynt å ikke anerkjenne det ekte naturgitte i regionen. Mineraler og fjell er en kortreist ressurs, som foredles til kortreiste og bærekraftige byggevarer i regionen.

Arkitekten sier at massivtre har mange positive egenskaper, som at det gir bedre inneklima og bedre trivsel og helse enn for bygg i andre materialer. Problemet er bare at det ikke finnes studier som viser at massivtrekonstruksjoner gir bedre inneklima enn andre typer konstruksjoner til bygg. En rapport peker på at det ikke er gjort særlig mange studier på inneklima der tre er en del av ventilasjonsstrategien.

I tillegg ser man faren ved å redusere ventilasjon siden det gir redusert luftkvalitet uavhengig av byggemateriale. Inneklimaet i en bygning påvirkes av mange faktorer, og er helt uavhengig av om bygningen er ført opp i tre eller andre materialer. Arkitekten har altså ikke faglig dekning for påstanden om at massivtrebygg gir bedre inneklima, eller at det gir bedre trivsel enn for bygg i andre materialer.  Det som gir trivsel i skolebygg og helsebygg, og som kan dokumenteres er at mellommenneskelige faktorer som trygghet, opplevd egenverdi, og at man tas på alvor som medmenneske er viktigst av alt. Fysiske faktorer som ventilasjon, sammenheng mellom romprogrammene, utsyn, belysning og mye mer betyr også noe. Men dette er altså uavhengig av byggematerialer, Det er ikke noe som peker på at massivtrekonstruksjoner gir mer trivsel eller bedre forutsetninger for læring.

Arkitekten sier også at bygging i massivtre halverer byggetiden sammenlignet med andre bygg. Dette er heller ikke riktig. Stort sett alle bygg produseres i dag som elementer, uavhengig av hvilket byggemateriale en velger. Det finnes ingen studier som viser at man halverer byggetiden med massivtre. Årstid, effektiv logistikk, tydelig ledelse og at byggeprosjektet er ferdig planlagt før byggestart betyr derimot noe.

Byggeprosjektet i Øksfjord har en økonomisk ramme på rundt 255 millioner kroner, med et antatt areal på ca 3300 kvm blir kvadratmeterprisen ca kr 78 000,- Sammenlignet med to andre skoleprosjekter litt lengre sør ser man noen viktige forskjeller. Nye Bardu skole, 9500 kvm med en kostnadsramme på ca 315 mill, og Narvik skole, 15 490 kvm med en kostnadsramme på ca 487 mill. Kvadratmeterprisen for disse skoleprosjektene er hhv 33 200,- og 31 500,-. Begge prosjektene har i seg at de gamle skolebyggene skal tas vare på, og gjenbrukes i en eller annen form. Selvfølgelig koster det mer å bygge en liten skole enn en stor, men at kostnadsforskjellen skal være det dobbelte overrasker.

Vi mener det ikke er bærekraftig å overlate viktige beslutninger om fremtidens bygg til arkitekter alene, beslutningene som har konsekvenser for kommunen langt inn i fremtiden må være kunnskapsbaserte og godt begrunnet. Det er vanskelig å se det ikke finnes alternativer til å rive den gamle skolen, er det virkelig ikke mulig å ta vare på og videreutvikle det en allerede har? Det er sannsynligvis ikke like spennende som å bygge helt nytt, men er sannsynligvis det riktige i et miljøperspektiv.

Det er bare mulig å fatte beslutninger som er robuste og bærekraftige for samfunnet, økonomien og miljøet når man også inviterer næringslivet i regionen til dialog. Det beste for regionen er slik vi ser det å ta en fot i bakken for byggeprosjektet, og invitere byggenæringen i regionen til dialog om et ekte bærekraftig skoleprosjekt.

John-Erik Reiersen

Betong Norge