Det er en tabloid oppsummering av mitt budskap som debattdeltaker på den store nordnorske mediekonferansen «Svarte natta» i Tromsø forrige helg.

I og med at debatten ikke er gjort tilgjengelig for folk flest, synes jeg det er greit å oppsummere hva som er mitt budskap.

Samtidig svarer jeg på debattens tema, om vi og andre medier har levert en følelsesmessig dekning som har gått på bekostning av faktabasert journalistikk i dekningen av Melkøya-saken.

Debatten om Melkøya-journalistikken ble ledet av Stein Sneve, finnmarking og en kjent person i nordnorsk media med sin base i Bodø. I panelet deltok foruten meg selv konstituert politisk redaktør i Nordlys, Maja Sojtaric og statssekretær Elisabeth Sæther i olje- og energidepartementet.

Sojtaric hadde, slik jeg oppfattet det, gode refleksjoner og innspill på manglende demokratisk behandling, og at vedtaket om elektrifisering har skadet Finnmark og landsdelen varig.

Ønsket var en kort oppsummering, men det er så betydelige fakta som er underslått av myndighetene i saken om elektrifiseringen av Melkøya, at saken ble lenger enn godt er. Selv med fare for å at lesere hopper oppsummerer jeg det viktigste.

Kampanje-journalistikk?

Først en oppsummert refleksjon over dekningen av Melkøya-elektrifiseringen i Altaposten. Vi mener det er viktig å debattere og evaluere egen og andres journalistikk basert på hvor man har sitt utsiktstårn, slik det ble gjort i Tromsø.

Det vil kanskje være en håpløs øvelse å dele ut karakter til egen redaksjons innsats, men målsettingen og intensjonen for redaksjonen har vært å lage kritisk journalistikk knyttet til de faktuelle aspektene, alt fra politiske premisser og regnestykkene. Det er krevende, men viktig.

Helt sentralt i i dekningen av elektrifiseringen og kraftpakken til regjeringen, har vært å utfordre beslutningstakere, enten det er politikere eller viktige aktører som Equinor, Statnett og NVE. De har fått bred spalteplass til å forklare og imøtegå utsagn og påstander, ikke minst fra lokal og regional motstand mot grepene som tas. Det er nok av floskelmaskiner i store samfunnspolitiske debatter som krever kritisk refleksjon. Det har vist seg at løfter er lite verdt og at mange av forutsetningene for en elektrifisering er diskutabel, for å si det forsiktig.

Vi er takknemlige for at sentrale beslutningstakere har medvirket til debatt, som statsminister Jonas Gahr Støre, energiminister Terje Aasland, leder av Stortingets energikomite, Marianne Sivertsen Næss, flere statssekretærer i OED, inklusiv Elisabeth Sæther. Senterpartiets leder og finansminister Trygve Slagsvold Vedum, parlamentarisk leder i Senterpartiet Marit Arnestad og lokalt medlem av energikomiteen og administrerende direktør i Hammerfest Energi, Gudrun B. Rollefsen. De har møtt på kvist fra lokal og regional ekspertise, inkludert bekymrede bedrifter som føler at energireserver svis av på symbolpolitikk.

I tillegg har sentrale ledere i Statnett, som har fått den utakknemlige jobben at de skal gjennomføre linjebygging og legge til rette for vindkraftutbygging i Finnmark, som syv av ti finnmarkinger er skeptisk til, fått forklare og oppklare.

Jeg tolker at vårt viktigste samfunnsoppdrag gjennom kritisk journalistikk er å bringe fram fakta og belyse konsekvensene av det regjeringen i dette tilfellet har vedtatt.

Konsekvensene av den politikk de har annonsert, at de har til hensikt å gjennomføre, må opp i lyset. Dette har vært spesielt viktig fordi kommunikasjonen fra regjeringen, og spesielt energipolitisk hold i Ap har vært gjennomsyret av desinformasjon, ønsketenking og en realisme som de ikke har kunnet begrunne i konkrete forhold.

Konsekvensene

La oss starte med konsekvensene. Selv små potensielle etableringer og utvidelser har fått nei til strømtilknytning på grunn av at elektrifiseringen av Melkøya har fått reservert 350 MW kraft fra 2028. Utfasingen av gasskraftverket er i regjeringens vedtak utsatt til 2030. Det betyr eksempelvis at oppdrettsbedrifter med behov for kun 5 MW strøm, har blitt avvist. I Finnmark har tusenvis av nye potensielle arbeidsplasser gått tapt fordi Aasland, Støre og Vedum, med ryggdekning fra Erna Solberg og Høyre, har lovet vekk strømmen til Equinor.

Vi betviler ikke at regjeringen er opptatt av å fremme et grønt skifte og fase ut CO2-forurensning, men er prisen i regjeringens plan for høy og finnes det alternativer til veien videre?

Påstanden om at de negative effektene av elektrifiseringen av Melkøya først slår inn i 2030 har stått sentralt i et narrativ Ap og de regjeringstro bruker.

Fakta er at skadene allerede er et faktum, og vil øke. Bedrifter over hele Finnmark og store deler av Troms og Nordland får nei til tilknytning og kraft. Dette har vedvart i to år og vil forsterke seg fram mot 2030.

Påstand fra Støre og Aasland er at ingen skal bli rammet fordi det blir mer av alt, linjer og fornybar kraftproduksjon.

Er det tilfelle at Melkøya-elektrifiserinen ikke vil gå ut over nyetableringer? Igjen viser fakta at regjeringens Melkøya-vedtak har som konsekvens etableringstørke fordi kraft ikke gjøres tilgjengengelig.

Hva så med narrativet om at elektrifiseringen av Melkøya krever så lite kraft at den, og mer til, lett kan dekkes inn gjennom ny produksjon.

Fakta? Nei, medias oppgave er å vise at en slik påstand er å føre folk og næringsliv bak lyset, bokstavlig talt.

Elektrifiseringen av Melkøya oppgis av Equinor å kreve 3,6 TWh kraft på årsbasis. Sammenlignet med årsproduksjonen for Alta Kraftverk på 0,7 TWh betyr det fem utbygginger tilsvarende Alta Kraftverk. For øvrig utløste Alta-aksjonen en av Europas største miljøprotester og sivile ulydighetsaksjoner, så dimensjonene er i alle fall ikke overdimensjonert.

Desinformasjonen

Så en annen påstand fra regjeringen/OED: Oljenæringen, les Equinor, har gitt vesentlige bidrag til at 420 kW-linja Balsfjord - Skadi ble bygget? Og en elektrifisering av Melkøya vil være avgjørende for at denne linja videreføres til Øst-Finnmark.

Fakta: Equinor og oljenæringen har verken i ord eller handlinger bidratt til 420 kW-linja, økonomisk har bidraget vært null kroner. Equinor (het Statoil den gang) gjorde det tvert om klart at selskapet ikke måtte tas til inntekt for linja, sannsynligvis fordi elektrifisering av Melkøya var et rent tapsprosjekt helt fram til 2016 (blant annet begrunnet i at CO₂ avgiften var svært lav).

Selv etter at Altaposten har fått bekreftelse på alt dette fra Statnett fortsetter en Ap-drevet regjering og OED med sitt narrativ om at Equinor har stor del av æren for både nåværende og framtidig linjebygging.

Fakta: Equinor betaler for linja Skaidi-Hammerfest, som er en forutsetning for at Equinor skal kunne elektrifisere Melkøya. Equinor går inn med et anleggsbidrag på 400 millioner av en totalpris på rundt to milliarder. Dette er hele Equinors bidrag til linjebygging i Finnmark.

Krigserklæringen

Statsminister Jonas Gahr Støre lovet under sitt besøk på Sametinget på vårvinteren, med Fosen-demonstrasjonene i Oslo som bakteppe, at dialogen med reindrift og Sametinget fra nå av skulle bli svært god.

Fakta: Ingen dialog, ingen kontakt.

Da Støre, Vedum og Aasland lanserte elektrifiseringen av Melkøya på parkeringsplassen til Equinor 8. august kom beslutningen totalt overraskende på Sametinget og reindrifta. Sametinget var heller ikke konsultert med at natur- og reinbeiteområder av god kvalitet skal teppelegges med vindmøller. Dette er områder som Statens fagorgan, NVE, i en rapport fra 2019 karakteriserte som uegnet for vindkraft,.

I tillegg spisser Jonas Gahr Støre, det som oppfattes som en krigserklæring av reindrifta og Sametinget i et intervju med VG 11. august. Da sier han at vi ikke kan ha noen som bare sier nei til arealinngrep, i dette tilfellet vindmøller og linjer.

Derfor skal regjeringen sikre hurtigprosesser som gir nødvendig utbygging (kraftløftet for Finnmark), noe som må tolkes som et nytt signal om Sametinget og reindrifta skal overkjøres.

Dette fører til at NVE-sjefen går ut og rettleder statsministeren om at det er lovbestemt hvordan prosessen om arealinngrep må forstås, og at prosessen må ta den tiden som er nødvendig.

Uansett er samarbeidsklimaet knust, folkegrupper og næringer satt opp mot hverandre. De lokale kraftutbyggerne, som vet at de settes sjakk matt uten dialog og samarbeid, de vil ikke få realisert et eneste prosjekt. Et åpenbart tegn på myndighetenes manglende vilje til dialog og samarbeid ser vi i media, fortvilte reineiere som peker på sprengstoff og sabotasje som virkemiddel for å stoppe planlagt utbygginger.

OED: – Tålegrensen nådd

Sametinget «forhandlet» med tidligere energiminister Tord Lien i 2016 om en aksept fra Sametinget for å få realisert 420 kV-linja Balsfjord -Skaidi. Myndighetene fikk aksepten, men i konsesjonsdokumentet går det klart fram at aksepten fra Sametinget er gitt under forutsetning av at linja skal redde forsyningssikkerheten. Det opplyses i dokumentet at kun 20 MW skal brukes på Melkøya, og da til kompresjonstiltak.

Fakta: 350 MW skal nyttes til elektrifiseringen av Melkøya, 50 MW av kapasiteten er allerede brukt til elektrifisering av Goliat. Sametinget føler seg lurt. Med rette?

For å tvinge gjennom Melkøya-vedtaket presset Ap regjeringspartner Vedum og Senterpartiet til å trosse landsmøtets vedtak om nei til elektrifisering. Fakta: Vedtaket til Senterpartiet på landsmøtet er et krystallklart nei til elektrifisering, bekreftet av flere ledende Senterparti-politikere både lokalt og sentralt.

Miljøbombe

Elektrifiseringen av Melkøya begrunnes av regjeringen som et klima-tiltak. Fakta: Gasskraftverket slipper ut nær en million tonn CO-2 årlig. Regjeringen forlenget videre drift av gasskraftverkverket med to år, men mer sannsynlig enn varighet på i alle fall fem år. Det betyr at mellom to og fem millioner tonn CO2 vil bli sluppet ut fordi regjeringen ikke vil utrede alternativet: Karbonfangst og lagring som nasjonal og internasjonale eksperter mener kan være i drift fra 2028 - 2030.

Lista over det vi oppfatter som desinformasjon fra OED, regjeringen og statsapparatet er mye lengre, og det som nevnes ovenfor er kun et lite utvalg. Fra regjeringshold følges det opp med manglende faglige utredninger før beslutninger, og en fullstendig mangel på troverdige forklaringer hvordan kraftløftet skal kunne gjennomføres. Fakta møtes av floskelmaskinen til Aasland som har gått på så høyt turtall at et havari er sannsynlig.

Heller Equinor enn Finnmark

Det er heller ikke følelser og synsing når vi aner at regjeringen til Støre har valgt vekk en utvikling av Finnmark til fordel for å bli hyllet på styrerommet til Equinor.

Det er fakta, bekreftet av Støre selv, som sier at Equinor og samfunnet ikke har råd å stoppe klimautslippet fra Melkøya med karbonfangst og lagring. Årsaken er ifølge Støre at Equinor vil tjene milliarder på å benytte landstrøm for elektrifiseringen i stedet for alternativet CCS (karbonfangst).

Gjort samarbeid umulig

For de som bor og fortsatt skal leve i Finnmark er regjeringens totale mangel på dialog med reindriftsnæringen og Sametinget, dessverre også slutten på grunnlaget for samarbeid som lokale kraftutbyggere har forsøkt å bygge opp. Regjeringen kraftplan forutsetter en teppebombing av naturareal og kvalitets reinbeite, og statsministeren har selv i et intervju med VG sagt at Finnmark ikke kan utvikles om noen bare sier nei. Inneforstått at regjeringen i et lovet hurtigspor skal overkjøre reindriftsnæringen.

Signalene fra statsministeen og regjeringen har blitt godt mottatt av internasjonale kapitalkrefter som har meldt inn en rekke nye prosjekt. Det popper opp vindparker over alt, og med Sametinget og reindriftsnæringen på sidelinjen, som knapt tror hva de hører fra NVE, Statnett og OED. I reindriftsnæringen er fortvilelsen så stor at noen mener at dette i bokstavelig forstand kan bli sprengstoff, altså sabotasje.

Kraftunderskudd

Kritisk journalistikk har avdekket at med Melkøya-elektrifiseringen vil Finnmark gå fra dagens kraftunderskudd, anslått av Statnett og Sintef til 100 MW ved høylast (vinter), til et underskudd fra 200 og opp mot 1000 MW under gitte forhold. En konsekvens er at finnmarkingene må regne med skyhøye strømpriser de kommende år.

Equinor har, ifølge statsministeren, altså ikke råd til CCS på Melkøya. Sommeren 2021 kjøpte Equinor opp et gasskraftverk i England som skal fullrenses med CCS. Det er ifølge Equinor god økonomi å rense gasskraft i England, men ikke i Hammerfest. Og statsministeren er deres sannhetsvitne.

Demokratisk overgrep

Regjeringen har stått for et demokratisk overgrep mot Nord-Norge, som jeg håper at alle kolleger, medier og kommentatorer vil belyse. Behovet for kritisk og god journalistikk er enormt.

Flere meningsmålinger viser at syv av ti finnmarkinger sier et klart nei til elektrifiseringen som er vedtatt. De samme målingene viser nær like høye tall om stemningen i Nord-Norge måles. Selv ikke i EF/EU-striden hadde vi et så sterkt signal fra innbyggerne i nord som det som kommer fram i målingene som er gjort om Melkøya-vedtaket.

Kraft-ranet som Melkøya-vedtaket representerer må sees i sammenheng med at oljen utenfor Finnmark skal bøyelastet og sendes sørover, uten ilandføring og ringvirkninger. Samtidig står utbyggingen av annen infrastruktur i stampe. Gjeldende NTP har prosjekt i Finnmark og Troms for kun tilsvarende 1,2 prosent av samlede samferdselsinvesteringer i Norge på 1200 milliarder.

Elektrifiseringen ikke avgjort

Etter all sannsynlighet vil manglende framdrift av linja Skaidi - Hammerfest stoppe framdriftsplanen for elektrifiseringen av Melkøya. Uten å faktarealisere vurderingen tror jeg sjansen er svært liten for at OED vil gi Statnett forhåndstiltredelse for å gå i gang med linja til Hammerfest. Det er ikke mulig å gjøre reprise på Fosen-tabben med forhåndstiltredelse. Dermed vil elektrifiseringen av Melkøya bli sentral valgkampsak også i 2025.

Jeg både tror og håper at media vil følge opp samfunnsoppdraget med kritisk journalistikk knyttet til Melkøya-vedtaket. Derfor vil også alle sider av vedtaket som ble publisert på parkeringsplassen til Equinor 8. august få stor oppmerksomhet.

Det vil også sette søkelyset på det demokratiske overgrepet mot Nord-Norge som regjeringen står i spissen for, sammen med andre deler av det rikspolitiske etablissement.