En viktig del av fellesskap og kultur er identitetsbevissthet. Det har vært en lang kamp for å få anerkjennelse for det samiske. En kamp som pågår til den dag i dag. Den store kampen handler om rettigheter ethvert menneske har. Nemlig retten til sin egen kultur, til språk, og til å definere sin egen identitet. For mange er det en daglig kamp å forholde seg til sin samiske identitet, og føle seg som en del av det samiske fellesskapet.

I Alta er det mange samer i fornorsknings-generasjonene som ikke anerkjenner sin samiske side da man ofte knytter reindrift og språk til samisk identitet. Mange føler de ikke tilhører det samiske fordi de ikke er en del av det kjernesamiske samfunnet.

Den dominerende ytre markøren for det samiske kommer fra reindriften og de kjernesamiske områdene. Reindriften er en viktig samisk kulturbærer men det er ikke reindriften som skaper en same. Samer har i all tid også vært bønder, fiskere, og sankere, og i dag er vi lærere, bilopprettere, og sykepleiere. Det ensidige synet på oss samer er ikke nytt, og her er det mange faktorer som spiller inn. Interne intriger, fraværende undervisning i skolen om det samiske, og tapet av muntlige historier er noen av momentene som gjør at mange ikke føler de hører hjemme i det samiske fellesskapet.

Det er for mange viktig å ta tilbake det samiske. Kjennskap til samiske forfedre er mulig å trekke inn i nåtidens forståelse av egen identitet. Å bli fortalt om da vi var samer, å finne et bilde, en lue, eller komager kan røre ved noe dypt i oss. Vi har sett en revitalisering av det samiske hvor man tar tilbake sin tapte identitet. Menneskers identitet blir skapt i samspillet mellom egne erfaringer og familiens historie. En samiske fortid blir en kilde for refleksjon om egen identitet.

Språket er en viktig del av identitetsfølelse. Det å ikke kunne samisk språk er et sårt punkt. Samisk språk er noe mange, og etter hvert de fleste ikke har lært. Slik fortsetter fornorskningen å virke i nåtiden. Barn i dag skal ha muligheten, som generasjoner før ikke har hatt, til å lære seg hjertespråket.

Hard fornorskning og omveltningen andre verdenskrig medførte, ødela nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Den sjøsamiske kulturen i Alta lever heldigvis videre, men er usynliggjort. Det er viktig i Alta å ta tilbake den sjøsamiske identiteten, og da må man se til den sjøsamiske kulturen, og den må være en del i barnehage, skole og kulturskolen, for å løfte det samiske fellesskapet. Kulturen er i fiske og fiskemat som mølja. Det er bærplukking og annen sanking. Det er i gårdsdrift og kjøtt og melk. Men det som ligger fremst er selvdrevenhet, å høste det man trenger av naturen til livets opphold.

Det har vært en kamp for friheten til å være same, med rett til å være same. Tradisjonelt samiske bygder som fremstod som norske etter fornorskningsprosessen har opplevd en revitalisering av samisk selvidentitet ettersom mange har tatt del i det samiske fellesskapet, tatt tilbake sin samiske historie og identitet.

Morten Simensen Haldorsen

AUF ungdomskandidat til kommunestyret

Alta Ap