Å hoppe etter Wirkola er som kjent en utfordring, men altajenta Anna Odine Strøm gjør det bedre enn de fleste.
2. plassen i hoppuka og seieren i Slovenia må ha føltes som en enorm lettelse og triumf for 24-åringen, som flyttet sørover med familien for å kunne hevde seg blant de aller beste. Det gjør hun i høyeste grad etter julas spenstige opptreden.
Tålmodighet gjennom flere år betaler seg for Anna Odine, som plutselig blir nevnt som medaljekandidat i under VM i Planica om et par måneder.
Nå tror vi Anna er mer jordnær enn vi som heier på henne, både i Alta og resten av verden. Hun svarer som regel med stoisk ro og og saklige refleksjoner – og lar seg ikke friste til innkassere verken seier eller toppform resten av vinteren.
Dette er nemlig jenta som gjennom mange år har stått last og brast med sine lagvenninner, alltid med enorm glede over de resultatene som innkasseres for laget og kollektivet.
Da kan lagmedaljer naturligvis være mye verdt, men det er ingen grunn til å legge skjul på at en hel hjembygd i nord fryder seg over Annas fantastiske individuelle hopping, både lengde- og stilmessig.
Dette fortjener hun så til de grader – og det ser vi også på hvordan lagvenninner og konkurrenter reagerer. De kjenner til tålmodigheten og vet at det handler om marginer. Det betyr også at en nedtur kommer når man minst venter seg i denne spesielle idrettsgrenen.
Og Anna Odine forstår det naturligvis aller best.
– Det er alltid hyggelig å få til gode hopp. Det var en fin måte å starte året. Så handler det om å holde beina godt plantet på jorden, sa Strøm symptomatisk nok til TV 2.
Det brede smilet lyver imidlertid ikke. Den første verdenscupseieren er i havn og smakte såpass fortreffelig, at vi alle krysser fingrene i fortsettelsen. Kanskje det til og med skaper inspirasjon nok til at vi på sikt kan få liv i både hoppmiljø og Altabakken.
Anna Odine vet hvor hun kommer fra og representerer fortsatt Alta IF med den største selvfølge. Ingen ville gledet seg mer.
Det er fullt mulig å hoppe etter Wirkola. Lykke til!