Ignorante søringer har ikke fått med seg Altalaksen, skiferen, helleristningene, Bjørn Wirkola, den fantastiske naturen eller nordlyset som flerrer over himmelen hele vinteren.
Neida, de vet at vi har en steinformasjon i enden av Follums vei som kalles Høgskolen i Finnmark. Også husker de vagt at en gjeng med skrullete skjeggaper i rød anorakk lenket seg sammen på Nullpunktet og gaulet «La elva leve». For ikke å snakke om ho som tok nødløgnen «jeg har samebarn i magen» da politiet tok springfart og fjernet hele hurven. Dette er altså ettermælet vi må leve med, selv om en fjong og hattebefengt Eva Nielsen erklærte oss som by for seks år siden, og Geir Ove Bakken stormet inn i TV-stua på Grand Prix-kvelden med det villeste blikket vi har sett siden Konta Kinte ble bortført i «Røtter».
Det er mulig vi rett og slett må skifte strategi for å sjarmere resten av verden. La oss bruke de kvalitetene vi har rundt oss.
Rambo oppsummerer gjerne, for alle dere som er treg i oppfattelsen.
Hva med å kalle Alta for Søppelbyen? Vi dropper Rusken og lar emballasje, knuste ølflasker, gatekjøkken-beger, brukte kondomer og skrot fra entreprenørene bli liggende. Gjennom hele vinteren gjør innbyggerne en forbilledlig innsats med å strø potetgull-poser og fargerike yoghurt-begere rundt om i nærområdet, så den biten trenger vi ikke bekymre oss for. Vefas kan hente søppelet hver tredje uke, slik at grønnposene avgir den rette odøren for at vi skal forsvare den nye bytittelen. Sammen med bønder som dropper å pløye gjødselen ned i marka, skaper de en glimrende ramme rundt den eksotiske opplevelsen. Alta Rideklubb er også en flott bidragsyter med hester som skiter i utrengsmål fra gatehjørne til gatehjørne. Mellom Kroa og Kjellern bidrar helgefylla til kilovis med knuste og nedpissete glasskår.
Vi kan også tilby guidete bussturer etter London-eksempel, gjerne med åpen løsning i andre etasje slik at helhetsopplevelsen blir optimal. Turen går rundt Sentrum Syd, slik at turistene kan få se velstandsberget, bestående av et spennende utvalg av kasserte hvitevarer. Turen går videre ned til hompetitten-land der maurene til Kåre Kristensen sørger for at Alta får norgesrekord i rundkjøringer. Her kan turistene få seg en latter når trailere, busser og lastebiler forøker å snirkle seg gjennom verdens trangeste rundkjøring. I Bukta kan man se cruise-turistene slite seg gjennom sandstormen i industri-området, før det blir kloakkfisk-fangst og et besøk ved Altas svar på Empire State Building, det flotte sementtårnet som kneiser over Bullkaia. En tur til Kronstad kan også være aktuelt, om ikke annet bare for å ha sett en kronsting i levende live. Det blir noe å fortelle barnebarna, skulle vi anta. Det hele avsluttes med en tur til iskatedralen som nå minner mer og mer om en smeltet softis med sjokoladedryss.
Rambo trygler også om at Frp overtar styringa i Søppelbyen, enten det er Bjørn eller Claus som blir sjefsbygdetulling i Alta. Et lite engelskkurs med Geir Ove, så skal de være klar for jobben. Under Grand Prix ble vi presentert som Las Vegas. Hva er vel da mer naturlig enn at vi lar neonlys, casinoer og uimotståelige spilleautomater ta glansen fra det gammeldagse nordlyset? Vi får sporenstreks asfaltert ned Stabbursdalen nasjonalpark og laget et moderne og blinkende hoppeslott i Komsa, så er verket fullbyrdet.
