Det kan naturligvis diskuteres om det er mulig å utrede seg bort fra fraflytting, men det skader ikke at vi får i gang en debatt om hva som kan styrke bosettingen helt nord i landet. I den geopolitiske situasjonen vi befinner oss i, handler det i høyeste grad om nasjonale interesser.

Den ferske fylkesordfører Hans-Jacob Bønå har gått i bresjen for en egen finnmarksskatt, en modell som peker i retning Svalbard. Han mener vi skal være 100.000 innbyggere i løpet av 25 år. Det er en frisk målsetting, men det er lov å ha ambisjoner på vegne av fylket.

I siste fylkestingsmøte fikk han da også gjennomslag for å bruke 700.000 kroner til å utrede mulighetsrommet for å styrke både bedrifts- og personretta tiltak, i ånden til Anders Aune, som i sin tid fikk gjennomslag for tiltakssonen.

En egen politisk referansegruppe bestående av Bønå (H) fra Vadsø, Heidi Holmgren (Sp) fra Nordkapp og Cato Kristiansen (SV) fra Loppa skal, sammen med administrasjonen, blant annet se nærmere på en modell for beskatning og må nødvendigvis vekte tiltak og forslag opp mot det som allerede eksisterer.

I tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark har vi treffsikre tiltak som står seg godt den dag i dag, for eksempel lavere skatt og nedskrivning av studielån som vi mener tiltrekker seg viktig kompetanse.

Ingenting er bedre enn om vi klarer å lokke våre egne ungdommer hjem etter endt utdanning. Det kan hende det er lettere å rekruttere de som kjenner kvalitetene ved å bo i nord.

Bolyst kan for eksempel være natur, friluftsliv, kafe og kino, trygghet, ro og nærhet til familie og venner, Her kan det være klokt å forankre hva lokkematen i realiteten bør være, spesielt for unge mennesker.

Det kan være en interessant jobb i et spennende arbeidsmarked. Vi mener nullsats på arbeidsgiveravgift er et kraftfullt og godt tiltak for bedriftene, men den må være forutsigbart og ikke gjenstand for innskjerping når budsjetter skal salderes, slik vi har sett.

Det å skape attraktive og konkurransedyktige arbeidsplasser er etter vår mening det aller beste midlet for å skape varig bosetting, men i en moderne verden vil også infrastruktur og rammebetingelser være en nøkkel, enten vi snakker om framkommelighet, god nettdekning eller innføringen av gratis barnehage for småbarnsfamilier.

Her mener vi regjeringen traff blink. Skal vi bli flere i Finnmark, er det definitivt et poeng å få opp fødselstallene. Kanskje ett av tiltakene bør være et merkbart høyere engangsbeløp for de som føder barn?

Det er avgjørende å definere hvilke mål det er viktigst å oppfylle for å få de resultatene man setter seg. Vi har allerede nevnt jobber, kompetanse og bolyst, men i retorikken om svalbardskatt og finnmarksskatt ligger det definitivt et ønske om å bruke lavere skatt som virkemiddel. Et skattekutt som virkelig monner.

Vi bør kanskje ta alle ideer mot med takk. Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen har en litt enklere tilnærming til både problemet og de som vil bo i nord. Til Minerva tar han til orde for å betale penger til innbyggerne i landsdelen, en opptrapping mot 100.000 kroner for å trigge Lars Monsen-wannabes.

Det er kanskje myter vi selv har lagt opp til, men vi er skeptiske til å fôre det litt kortsikte lykkejeger-genet. Vi er mer opptatt av å «overtale» de som genuint vil bo og virke i Finnmark. Gjerne resten av livet.