I Alta handler utmeldinger og velgerflukt om at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet er avslørt i helsepolitikken, et parti uten befolkningens ve og vel som hovedmål.
Raseriet på grasrota i de to regjeringspartiene er utløst av at helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) ikke bare har latt være å gripe inn, men aktivt gir støtte til direktør Ole Hopes og styret i Finnmarkssykehusets rasering av store deler av tilbudet som er kjempet fram ved Klinikk Alta gjennom snart 50 år.
Fem Ap-veteraner i Alta melder seg ut av partiet
Sjokk-utmeldelser
Reaksjonene hos medlemmer og velgere er forståelige, og må også sies å være uunngåelige. Mye i helsedebatten er komplisert, men i Alta er konsekvensene av vedtak og strategi til helseforetaket så store, at det i seg selv skaper en mistillit. Det åpenbarer seg i blant annet storstilt utmeldelse fra A og Sp.
Ett år før stortingsvalget er det ingen som tror at dette går over. Det vil bare forsterke en trend, der Senterpartiet i Finnmark sliter med sperregrensen og Ap vasser i negativer rekorder. Ap gjorde ved ved fylkestingsvalget i høst sitt historiske dårligste valg og sendte makta til borgerlig side.
For å bruke sykehusspråket, er Ap og Senterpartiet i Finnmark akutt syk, og tilstanden er i ferd med å bli kronisk.
Sjokk-utmeldinger hos regjeringspartiene Ap og Senterpartiet i Alta er bare toppen av isfjellet, i det som nå framstår som en historisk selvskading som kan gjøre partiene til parenteser i nord. Spørsmålet er om det finnes noen som kan snakke finnmarkingenes sak?
– Utmeldinger truer Senterpartiets framtid i Alta
Tas ikke på alvor
For mistilliten til Ap hos innbyggerne i Alta og Kautokeino har bygd seg opp gjennom år med neglisjering hos dagens to regjeringspartier. Senterpartiet sto før siste stortingsvalg fram som partiet som skulle sikre Alta-regionen likeverdige helsetilbud.
Altså at en tredel av fylkets innbyggere skulle få helsetilbud som ivaretok liv og helse for befolkningen. Ikke bare garanterte partileder Vedum akuttilbud, men også at vekstsenteret som om noen år vil ha 50 prosent av fødende i Finnmark, skulle få fødeavdeling.
I dag har Vedum og Senterpartiet glemt løftene, lagt seg tett på Ap som reiser forbi Alta og rett til Hammerfest. Her markedsfører Høyre og Ap sin energipolitikk, eller hvordan helsetilbudet i Finnmark skal organiseres. Innbyggerne i Alta-regionen har ikke glemt at Ap som opposisjonsparti reiste til Hammerfest, lyttet nøye til tidligere ordfører Alf E. Jakobsen, og ga Høyre og Bent Høie ryggdekning for å hindre at det ble foretatt en helhetlig utredning av hvilken sykehusstruktur som ville gi de beste tilbudene for Finnmark samlet.
Partisekretæren i Ap om Alta-utmeldelsene: – Beklagelig
Riksrevisjonens rolle
Finnmark er unik ved at det er investert fire til fem milliarder i nye sykehus uten at det er foretatt en helhetlig utredning. Det er for mange helt uforståelig at Riksrevisjonen har latt dette passere.
Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, tidligere samordningsminister for Ap med stor makt, burde i det minste gi en forklaring på hvorfor dette ikke har vært tema for Riksrevisjonen.
Saken er at Finnmarkssykehuset er et skrekkeksempel på økonomisk kaos, hvor bærekraften har totalhavarert på grunn av manglende beslutningsgrunnlag.
På samme måte har Riksrevisjonen sviktet fundamentalt også ved at Finnmark er styrt inn i framtidig avfolkning. Beslutningsgrunnlaget til regjeringens Melkøya-vedtak er i beste fall fraværende. I verste fall er vedtaket gjort med åpne øyne, fordi Equinor skal få økt inntjeningen sin med milliardbeløp hvert eneste år.
– Begraver reindrifta for å bygge linja
Setter finnmarksloven i spill
Regjeringen har gitt strømressursen tilsvarende årsproduksjonen av fem Alta Kraftverk (3,6 TWh) til Equinor. Dominoeffekten er at det nå åpnes for å starte bygging av kraftlinje uten at rettighetene i området er avklart, en parallell til Fosen-saken. I neste omgang vil høyst sannsynlig regjeringen gi vindkraftutbyggerne mulighet til ekspropriere «land og vann» fra Finnmarkseiendommen. Et slikt vedtak er sannsynligvis nært forestående for at det multinasjonale selskapet ST1 skal få starte byggingen av Davvin vindpark. Finnmark blir arena for dype konflikter og folkegrupper spilles ut mot hverandre.
Halve stortinget mener det som skjer er en fare for demokratiet og Finnmarks framtid. Nedbygging av finnmarksnaturen vil svekke bolyst, men enda verre er at Melkøya vil ta all strømmen. Nyetableringer avvises allerede, vi kan ende med skyhøye strømpriser som vil sette ytterligere fart i avfolkningen.
Equinor på NHO-konferansen: – CCS blir nytt forretningsområde
Hvem står opp for Finnmark?
Hvordan kan dette skje? Jo, fordi Ap og Høyre har valgt å gå hand i hand. Ap ga helseminister Bent Høie ryggdekning for å stoppe utredning av helsestrukturen og investere 2,5 milliarder i et sykehus som mer eller mindre er utilgjengelig for store deler av pasientene. Nå gir Høyre Ap samme ryggdekningen de fikk sykehusstriden. Det gjør at Equinor kan velge seg vekk fra karbonfangst og lagring som alternativ til avkarboniseringen av Melkøya.
Høyre-leder Erna Solberg betegner motstanden mot Melkøya-vedtaket, som målinger viser er på 70 prosent, som drevet fram av aktivister. Hun nytter samme reiserute som Ap når partiet oppsøker sine lytteposter. Erna og Jonas drar rett til Hammerfest. I baksetet sitter Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum stille med sitt landsmøtevedtak om nei til elektrifisering av Melkøya og fødeavdeling i Alta.
Så hvem skal tale Finnmarks sak? Pasientfokus og Irene Ojala jobber 16 timer i døgnet for å fremme finnmarkingenes sak, enten det er innenfor helse, energi, fisk eller totalforsvar. Det framstår imidlertid som hun blir oversett, ikke bare av Ap og Høyre på Stortinget, men også av riksmedia.
Selv om Ojala er en tydelig stemme på finnmarkingenes vegne, er døren lukket til både «Dagsnytt 18» og «Debatten». Til tross for at hun framstår med en imponerende saklighet og grundighet i saker om Finnmark og Nord-Norge, overser NRK og delvis også riksmedia Ojala.
I løpet av tre år i sentrum av samfunnsdebatten, har hun vært kun fem minutt på Dagsnytt 18. Da for å forsvare hvorfor hun er en del av demokratiet, og ikke kun NRK-utgangspunktet; et én-saksparti med minimal demokratisk plattform.
Så hvem skal tale finnmarkingenes sak?