Uansett hva man måtte mene om norsk fiskeripolitikk og kvotemeldingen som ble lagt fram ved innledningen av 2024, er det forunderlig at en stolt fiskerinasjon ikke tar seg tid til en grundig og opplyst debatt om næringens framtid og prioriteringer.

Det er for eksempel mer enn merkelig at Finnmark fylkeskommune ikke er i stand til å bidra med et eget, selvstendig høringsinnspill til det som ble lagt fram av fiskeriminister Cecilie Myrseth 12. januar, men må basere seg på det som ble sagt og gjort i storfylket før skilsmissen ble effektuert. Og før kvotemeldingen var lagt fram.

Hastverk er også lastverk når fristene blir så knappe at det ikke leveres inn høringsinnspill fra relevante organisasjoner og sentrale politiske fora, som eksempelvis de folkevalgte i Finnmark.

Fiskeri- og kystalliansen hadde derfor et poeng når de tok til orde for utsettelse for å sanke inn flere syn og stemmer når intensjonen er en helhetlig behandling, eventuelt motstemmer for de som vil reversere hele fiskeripolitikken.

Det skader ikke at dette mangfoldet i debatten løftes når en kvotemelding nærmer seg stortingsbehandling til våren, der styringspartiene etter alle målmerker vil finne et forlik.

Det er også et spørsmål om politisk prioritering. Når energikomiteen i tillegg inviterer til en åpen høring, mener vi det er viktig at fylkespolitikerne bidrar i debatten.

Vi registrerer at det gis en viss slakk i forhold til fristene, men det skapes fort et inntrykk av at det ikke er så nøye når det hele skal skje i et hattefokk.

Det handler en del om signalet som sendes ut. Fiskeriene representerer en viktig fornybar ressurs som gir flere titalls milliarder i inntekter for nasjonen – og næringen er fortsatt ekstremt viktig for distriktene og bosettingen langs kysten.

En debatt kan rense lufta, som jo er temmelig forsuret av at mange i næringa fortsatt har et grunnleggende kjølig forhold til kjøp og salg av kvoter.

Etter Riksrevisjonens rapport for fire år siden ligger det en del tiltak i kvotemeldinga, men vi hadde forventet en større omfordeling av kvoter.

Kystflåten hadde fortjent en større og mer rettferdig andel, men det kan se ut som hensynet til harmoni og forutsigbarhet i næringa trumfer det meste.

Vi er enige i at harmoni er en fordel når det gjelder bærekraftig forvaltning av bestandene og nulltoleranse for fusk, men politiske veivalg og endring kan kreve en viss grad av  «rock the boat». Det tåler vi.

I bunn og grunn er forslaget et musesteg i riktig retning, mens det helhetlige inntrykket er at havgående flåte holder stand, til tross for at man også her er programforpliktet til å være misfornøyd.

Akkurat nå kan det bli en prøvelse for de som har investert i egen båt, selv om mindre kvoter ikke kommer spesielt overraskende.  Rekrutteringen til kystflåten hadde nok hatt mer vind i seilene med en tydeligere prioritering av de minste gruppene i kvotemeldingen.

Presisering/ tillegg til lederartikkelen 8/2 k. 10.30

Finnmark fylkeskommune vil bidra med en tilbakemelding på kvotemeldingen i løpet av kort tid, basert på vedtak som ble gjort politisk i Troms og Finnmark fylkesting i 2022.