Styret i Finnmarkssykehuset valgte tirsdag å gi fullstendig blaffen i advarslene og protestene mot kutt av dagkirurgisk tilbud i Alta – og åpner dermed dørene på vidt gap for private aktører.

Ikke nok med det: Etter snart to tiår med et vellykket ambulerende, desentralisert tilbud i Finnmarks desidert største by, blir tilbudet radert vekk. Logikken er i beste fall tuftet på mangel på tyngdekraft i regionen.

Frykten er dermed at ledelsen er i ferd med å sette hele Altamodellen i fare, samtidig som dørene lukkes for primærkravet til alle de 7000 som gikk i folketog for syv år siden, nemlig fødeavdeling og akuttberedskap.

Motivet er for så vidt ikke tilslørt av administrasjonen: Det handler om å sørge for at «moderskipet» i Hammerfest beholder styringsfarten, at de ikke mister tilbud eller fagfolk.

Det er tross alt brukt 2,5 milliarder kroner på det samme skipet, en investering som nå kan ramme omlandet på brutalt vis.

Det er nemlig grunn til å frykte en dominoeffekt av dette vedtaket, som at øre-nese-hals-kirurgi og andre ambulerende tjenester settes i fare med samme begrunnelse og mangel på tyngdekraft.

Mange frykter det verste. Hva skjer med urologi? Hva skjer med den stedlige hudlegen som har gjort tilværelsen enklere for pasienter fra hele regionen? Hva skjer med nyrespesialisten som tar turen til Alta og Hammerfest, i stedet for at hundrevis av pasienter skal reise motsatt vei til Tromsø. Som om det er økonomisk smart. To ganger de siste årene har nettopp efrologi vært satt i spill.

Sagt på en annen måte: Hva skjer med spesialisthelsetjenestene i Alta hvis man først begynner å ribbe miljøet for fagfolk?

Hele tenkningen til ledelsen i Finnmarkssykehuset skremmer både pasienter og ansatte i øyeblikket – med god grunn. Altamodellen er møysommelig bygget opp gjennom 50 år, på arven fra Dr. Kvamme og Dr. Haga.

Tilliten til Finnmarkssykehuset er rett og slett rasert av både prosessen og vedtaket. Foretaket har forsikret at de i realiteten oppskalerer Klinikk Alta, basert på at flere tjenester skal komme nærmere brukerne. Det er en forlokkende tanke, ettersom det har vært kjernen i Altamodellen.

I realiteten handler det om et gammelt og velbrukt  løfte som ikke er innfridd, nemlig at 80 prosent av de polikliniske behovene skal utføres her. Vi ser ikke bort fra at Finnmarkssykehuset gjør klokt i å modernisere strukturen og se nærmere på funksjonene og bruken av fagpersoner, men det skjer ikke med kutt av vellykkede satsninger.

Vi må samtidig plassere ansvaret det det befinner seg: Helseminister Kjerkol og regjeringen må stå til rette for at dette kan skje:

1.Stortinget bevilget 15 millioner kroner for at Klinikk Alta skulle kunne gjøre flere stedlige kirurgiske inngrep. Det ble antydet et dagkirurgisk senter med UNN-samarbeid.

Resultat: Finnmarkssykehuset har kommet Helse Nord i forkjøpet og lagt ned dagkirurgien og mer enn antyder at mer kan gå i dragsuget.

2. I Hurdalsplattform, før høstens valg og gjennom siste statsbudsjettet ble det lovet 25 millioner friske kroner til å styrke tilbudet ved Klinikk Alta.

Resultat: Historieløst går helseforetaket løs på dagkirurgi, for å styrke Hammerfest sykehus. Et ferskt tilbud for å behandle rusavhengige er i spill og antall sykehussenger på Klinikk Alta er på et minimum.