Finnmark er Norges nærmeste nabo til Russland. Russland har gått til krig mot Ukraina og destabilisert global matforsyningssikkerhet, energisikkerhet og økonomi.
Totalberedskapskommisjonens rapport peker på at den tradisjonelle forståelsen av hva som er fred og hva som er krig har endret seg. Destabilisering av samfunns- og næringsliv er nye våpen i vårt nye verdensbilde.
I tidligere valg i andre land er det dokumentert at russiske aktører aktivt har drevet påvirkning av velgere. Men også interne stridigheter og konflikter kan utnyttes uavhengig av ekstern påvirkning. Politiske partier og velgermassen kan selv destabilisere sitt eget demokrati gjennom fragmentering og høyt konfliktnivå.
I Finnmark har vi en velgermasse som er i bevegelse. Deler av velgerne er i opprør mot nasjonale myndigheter. I Alta ser vi det gjennom velgernes oppslutning rundt Pasientfokus ved siste Stortingsvalg. På Sametinget gjorde Nordkalottfolket et svært godt valg. Dette er et sunnhetstegn i et demokrati. Samtidig handler politisk makt også om ansvarsområder som ligger utenfor særinteresse partiers politiske program. For Finnmark – både i kommune og fylkestingspolitikken, handler det om å ha forståelse for den sikkerhetspolitiske posisjonen fylket og kommunene i fylket har i en nasjonal kontekst.
Fra et regionalt perspektiv er det bekymringsfullt at helsepolitikken i Nord-Norge som forvaltes av Helse Nord, ikke foreløpig har tatt inn over seg sikkerhet- og beredskapsstrategi i en usikker global situasjon. Det er rett og slett uansvarlig at Helse Nord fremdeles planlegger for sykehusstruktur og tjenester som om ingenting har skjedd, men det er forståelig når en ser hvilke politiske signaler som gis regionalt og nasjonalt.
Meg bekjent så har Helse Nord ingen planer for å håndtere en betydelig flyktningstrøm over grensen i Sør-Varanger eller behov for å evakuere pasienter fra øst til vest. Det finnes heller ingen til å ta imot disse pasientene.
Et svært sårbart punkt i en krisesituasjon for Finnmark er levering av matvarer til fylket. Om en situasjon oppstår hvor transportører fra østeuropeiske land ikke lenger får levere varer hit, er det vanskelig å erstatte disse. I Finnmark vil vi gå fri for mange nødvendige varer i løpet av kort tid. Under pandemien opplevde vi hva som skjer når Kvænangsfjellet er stengt og grensen til Finland ikke er åpen. Kvænangsfjellet og E-45 -Kløfta er jevnlig stengt på grunn av rasfare gjennom vår lange vinter.
Likevel prioriteres den ikke i Nasjonal Transportplan (NTP). Vi må stille oss spørsmålet om NTP er det riktige verktøyet å bruke i planlegging av livsnødvendig infrastruktur i den tiden vi er inne i. Vi planlegger som om det som skjer "langt borte" ikke påvirker oss - den tid er over for lengst.
Offentlige og private aktører kjøper varer og tjenester fra næringslivet. Hva vi vil ha tilgang til i en krise er avhengig av hva næringslivet kan levere. Totalberedskapskommisjonen peker på nødvendigheten av at næringslivet inkluderes og involveres i beredskapsplanleggingen. Derfor må vi i større grad involvere både kunnskapen og kompetansen næringslivet har, når vi skal planlegge for en usikker fremtid.
Politiske ideologier om skillet mellom det offentlige og det private må ikke bli et hinder for politisk vilje og evne til å samhandle og med næringslivet for å ha en god krise- og beredskapshåndtering. Situasjonen vi står i, i Finnmark, og i Norge, krever pragmatiske og praktiske gode politiske beslutninger.
Vi er for et demokratisk mangfold. Særinteressepartier har sin rolle å spille i demokratiet. Samtidig må både etablerte nasjonale partier og lokale og regionale politiske partier fortelle velgerne hvordan de forstår den sikkerhetspolitiske situasjonen lokalt og regionalt. Foreløpig har den kommunale og fylkeskommunale valgkampen fulgt vante spor. Om vi fortsetter sånn blir det en for snever valgkamp.
Vi må innover oss at helse-, samferdsel- og næringspolitikk er også sikkerhetspolitikk, og det må vi som er lokale- og regionale politikere snakke med våre velgerne om.
Det er alvor nå - vi må ha en politikk for å møte en usikker fremtid. Å late som ingenting er en farlig politikk - lokale og regionale politikere må ta høyde for at heller ikke vår del av verden er tildelt evig fred.