Kommunen bør strekke seg langt for å skaffe de nødvendige midler til Rulleparken ved Huset. Det er på høy tid.

20 år er gått siden skaterne i byen for alvor satte sitt preg på sentrumsområdet. Asfaltflekken utenfor Huset ble okkupert av en entusiastisk kompisgjeng utstyrt med spiker, plank, kryssfinér og ungdommelig pågangsmot, som snekret sammen det som ble en smått imponerende skatepark etter datidens standard. Drivkraften var et ønske om å kunne bedrive sin egen idrett, på egne premisser, i et anlegg de kunne være stolte av.

Siden har det vært dugnadsånd i kombinasjon med sponsing av materialer, utstyr og asfalt som har sørget for at ramper, hopp og rails har blitt vedlikeholdt. Men det store løftet har aldri kommet.

Det har vært jobbet hardt for å få politikerne til å lytte, til å komme med det endelige vedtaket og sette av de nødvendige midlene. Hittil har arbeidet vært fånyttes. Ungdommene som for ti år siden tok videre ideen om å bygge ny rullepark er forlengst blitt godt voksne.

Argumentene har vært mange og gode. Alta ungdomsråd pekte nylig på flere da de oppfordret formannskapet til å sette saken opp på sakskartet på nytt. Byen mangler brukbare anlegg for skating/rulling. Slike anlegg koster lite sammenlignet med hvor mye de benyttes. Folkehelseperspektivet bør i seg selv veie tungt. Anlegget som står der i dag er dessuten farlig, fra et HMS-perspektiv. Det er og verdt å nevne at området ved Huset og Alta ungdomsskole sårt trenger en oppgradering, inkludert belysning.

Et nytt håp ble tent da Sparebank1 gjennom Samfunnsløftet bestemte seg for å sette av 2,5 millioner til etablering av anlegget. Men der stiftelsens folk ser verdien et slikt anlegg vil ha for folkehelsa og for den uorganiserte idretten, snur politikerne ryggen til. Tilskuddet kombinert med spillemidler og momsrefusjon gjør at kommunens reelle utgifter framstår som småpenger, også sammenlignet med andre samfunnsnyttige formål. Det er både skuffende og opprørende.

For anlegget vil ha utvilsomt ha en stor betydning for det uorganiserte idrettslivet i byen. Rulleparken vil først og fremst være et løft for byens skatere, BMX-ere og sparkesykkelbrukere, som i hovedsak består av ungdom og unge voksne, enkeltindivider uten en organisasjon i ryggen.

Nettopp fraværet av et organisert idrettslag bør gjøre politikerne ekstra oppmerksomme. Vi snakker om de med minst ressurser, uten heltidsansatte talspersoner og lobbyister som roper høyt ved motgang. Der den organiserte idretten har et helt idrettslag i ryggen, er skateren alene.

Den uorganiserte idretten i Alta fortjener samfunnets oppmerksomhet og støtte. Det er på høy tid at vi får på plass rulleparken, og at vi gjør det nå.