Men Coop kneipp dem på fersk gjæring, med skalken langt inn i Rimi-land. På den måten slapp konsernet å sponse et lag som skal bruke hele sommeren på å loffe fra tap til tap i Adeccoligaen.
Rambo ser for seg en bekymret ledergruppe i Coop Finnmark, bøyd over kalkulatoren mens de beregner tapet av et titalls solgte brød hos konkurrentene. I et slikt regnestykke må man også påregne tap i form av at kundene ikke bare svikter Coop i brøddisken. Kanskje det også blir noen spontankjøp på veien til kassa, for eksempel vanedannende snop.
En adm. dirrende sint Jan Ivar Alsèn måtte nødvendigvis ta ansvaret. Alta IFs utilgivelige forsøk på å mele sin egen brødkake ble straffet nådeløst. Pengesekken ble tjoret igjen – og trener Isak Ole Hætta måtte igjen vinke farvel til en teknisk, men frossen afrikaner. I stedet måtte Alta IF krype til korset og hente inn nok en BUL-spiller, hvilket betyr tusenvis av kroner i tap på at slektene Ek, Bang og Suhr boikotter hjemmekampene.
Vi har litt forståelse for at Coop-sjefene fikk raserianfall. Med en omsetning på en halv milliard kroner i Finnmark er det ikke bare å dele ut penger i hytt og pine Om klubbene smykker seg med begrep som flaggskip eller fylkets stolthet, må det ikke komme i veien for årets medlemsutbytte. Den kan du ta ut i form av cash eller en ostehøvel i tinn. Hvor er det blitt av det gode, gamle S-laget? Hvorfor var det ingen som sa «Catchy name, lets keep it»?
PS Hvis Alta IF-brødet ikke blir noen salgssuksess, kan Rambo tilby salg på ferske morrabrød, la oss si tre ganger i uken.
