Altas langvarige kamp for bedre sykehustjenester har vært teppelagt med kreative snubletråder gjennom flere tiår, men det må finnes en grense for hva pasientene i Alta-regionen skal tolerere. Forslaget til kutt i dagkirurgi forblir helt uforståelig.

Vi registrerer riktignok at den nye direktøren i fremlegget til styremøtet argumenterer med at det gir økonomisk uttelling å sluse inn pasienter til Alta, noe som forlengst burde vært en bærende premiss for drifta, slik det også ble klargjort i utredningen til Oslo Economics.

Ikke bare ved å styrke Klinikk Alta med radiologer og indremedisinere, men også for dagkirurgisk aktivitet.

Likevel. Tre dager før julaften blir styret i Finnmarkssykehuset, helt ut av det blå,  invitert til å kutte dagkirurgien ved Klinikk Alta i 2024, en av de ambulerende tjenestene som har vært en bærekraftig og samfunnsøkonomisk suksess i nærmere 20 år. I tillegg til at det har vært et distriktspolitisk vellykket kompetanseløft.

Kuttforslaget kommer til tross for:

– at dette er et udemokratisk bakholdsangrep og helt i strid med prosessen Helse Nord har lagt opp til. Forslaget til arbeidsgruppen skal vurderes av Helse Nord i begynnelsen av 2024, før den skal ut på bred høringsrunde i vinter. Til syvende og sist er det Kjerkols departement som skal forelegges det hele, noe også Finnmarkssykehuset selv redegjorde for da pasienter i Alta lurte på om dagkirurgien allerede var fjernet.

– at respekterte kirurger som Houman Charani og Thorbjørn Enge sterkt advarer mot en ødeleggende nedbygging av et velfungerende tilbud ved Klinikk Alta. Ingen vet bedre hvor skoen trykker.

– at fagmiljøet kommer med genuine og velbegrunnede advarsler mot at dette vil være en gavepakke til private klinikker som trapper opp tilstedeværelsen i nord, blant annet i Tromsø. Dette grepet vil i verste fall undergrave den finansieringen som skal forsvare offentlige tilbud på alle fire klinikken i Finnmark.

– at ambulering av spesialister  gjør at pasientene kan få stedlig hjelp til planlagt, kirurgisk dagbehandlig i Alta. I stedet for at pasienter reiser i flokk og følge til sykehus, kan kirurgene ta turen til Alta for effektive arbeidsøkter. Det gir massive innsparinger på reisebudsjetter, en stor lettelse  for pasienter slipper reise og samfunnsøkonomisk gevinst for offentlig og privat pengebruk. Nå vil mange arbeidsgivere sikre løsninger for sine ansatte i private helsetjenester for å unngå kø og tidstap. Køen i Hammerfest vil etter alle målemerker øke.

– at Stortinget så dette potensialet ved å bevilge 15 millioner kroner til satsing på operasjonsstuer ved Klinikk Alta og medisinsk ansvarlig Harald G. Sunde var ikke snauere enn at han lanserte et dagkirurgisk senter i Alta.

– at en utredning av disse problemstillingene har havnet i en skuff. Altapostens forsøk på innsyn er enten sladdet på parodisk vis  eller gjort utilgjengelig. Nå er påstanden at utredningen er en del av den pågående omstillingen og må dermed holdes tilbake.

– at Hurdalsplattformen, som er styringsdokumentet til regjeringen Ap/Sp, blir det slått fast at spesialisthelsetilbudet i Alta skal styrkes og utvikles. Ikke kuttes eller forringes.

– at regjeringen i valgkampen lovet 25 millioner kroner per år for å følge opp løftene i Hurdalsplattformen. Dette er faset inn i statsbudsjettet, men opplegget tilsier ikke at midlene øremerkes tiltak ved Klinikk Alta.

– I stedet for å styrke Klinikk Alta med 25+15 millioner etter politiske vedtak, kan det se ut til at mye av pengene pløyes inn i foretakets svarte hull.

Alt synes å være lov i en foretaksmodell som er fullstendig avsondret fra politisk styring. Unntaket er når foretaket får krisetilførsel fra generalforsamling Kjerkol til drift etterhvert som kassa er tom.

Sannheten er at dagkirurgien i Alta tre dager før julaften blir en del av desperate kuttforslag for å få kontroll på økonomien.  Den samme økonomien som har vært fullstendig uten styring gjennom mange år og som i julestria i 2019 for alvor ble gjenstand for en investeringslyst som flere styremedlemmer skjønte kom til å hjemsøke foretaket før eller siden.

Når det nå skal kuttes for flere hundre millioner, er virkeligheten at kapitalkostnadene for nye Hammerfest sykehus slår inn for alvor og at vedtaket i høytiden for fire år siden var fullstendig uansvarlig.

Det er videre skremmende at tunge politiske miljøer opptrer som viljeløse dukker i helsepolitikken og de prosessene som foregår.

Avtroppende fylkesting uttrykte sin bekymring i aller siste møte før oppløsning, mens Finnmark fylkesting våkner til liv fra 1. januar og har prisverdig formulert sin bekymring til Helse Nords dype kjærlighet til sentralisering.

Sametingets flertall mener på sin side det er useriøst å engasjere seg før 9. januar, selv om vi altså denne uka opplever kuttforslag på dagkirurgi.

Vår påstand er at forslagene og prosessen går på helsa laus...

Korreksjon 20.10 mandag 18. desember: Troms og Finnmark fylkesting vedtok i siste møte i Kirkenes en protest mot Helse Nord-prosessen.