Kvænangen er nå i ferd med å utarbeide en kystsoneplan sammen med Skjervøy og Nordreisa. Dette er naturlig, all den tid at vi er i det samme store sjøbassenget. Arbeidet går sin gang, og planen ventes vedtatt i løpet av høsten.
I forbindelse med arbeidet blir en mer og mer klar over hvor attraktive disse arealene er i forhold til framtidig bruk. Tradisjonelt fiske og ulike typer oppdrett ønsker plass.
Som en konsekvens av dette, har kommunene en viktig og ansvarsfull oppgave når det gjelder hvordan bruken skal innrettes. Dette i forhold til hvem og hvor mange som skal ha tilgang til den blåe åkeren og at bruken blir bærekraftig.
Dette er den ene siden av saken.
Som kjent får vertskommunene en del inntekter gjennom at aktørene får bruke kommunens sjøareal. Dette er jo en selvfølge, da dette er fellesskapets eiendom.
Men ved at sjøarealet blir mere og mere attraktiv og plassen blir mindre og mindre, må kommunene i tillegg kreve mer av de som skal ha adgang til havet.
Krav som bør stilles er at arbeidsplasser knyttet oppdrett blir plassert lokalt, som for eksempel forsentral og slakteri. Videre at de som bruker våre områder, må ta et større ansvar i forhold til utbygging av infrastruktur. Veier og havneanlegg kan her nevnes. Videre avsette romslige midler til støtte for lag, foreninger og frivilligheten
Det må i det hele tatt stilles konkrete krav til de som skal få framtidige lokaliteter. Dette må synliggjøres gjennom konkrete avtaler med de som ønsker å etablere seg. Disse må legges vekt på når valg av aktør skal gjøres. Derfor kan det være ønskelig at flere selskaper har interesse om etablering i samme område.
Tiltakene som en da blir enige om, må selvfølgelig være rettet lokalt, og gi godt synlige fotavtrykk.
Oppdrettsnæringen må rett og slett ta innover seg, at de framover må ta et større ansvar for den lokale utviklingen. Det gjennom at blant annet store overskudd i selskapene i større grad blir brukt til utvikling av områder der de får lov å bruke vårt hav. Det kan gjøres gjennom blant annet å redusere utbytte til aksjonærene.
Oppdrettsnæringen må rett og slett vise et større ansvar for samfunnsbyggingen lokalt.