Når Norge nå tar steget for å iverksette den FN-støttede Naturavtalen, står vi overfor et kritisk veiskille – skal vi behandle iverksettelsen som en byråkratisk øvelse, eller gripe sjansen til å fornye vår forbindelse med naturen på en måte som også inkluderer dem som har levd nærmest den?
Sametingsrådet mener at dette er en unik mulighet til å anerkjenne og innlemme samisk tradisjonell kunnskap i bevaringen av biologisk mangfold. Det handler om å sette mennesket tilbake i naturen, og forstå at vårt samspill med den er nøkkelen til en bærekraftig fremtid.
Avtalen har ambisiøse mål, som å bevare og verne 30% av både land og hav. Dette vil direkte påvirke også det samiske folket. Men her ligger også kimen til konflikt, fordi det råder ulike oppfatninger om hvordan vi mennesker skal forholde oss til naturen. Miljøforvaltningen forstår menneskets plass i naturen på en annen måte enn oss. Sametingsrådet mener at bærekraftig samisk høsting og bruk, og tradisjonell kunnskap er en del av løsningen for å bevare mer naturmangfold, og faktisk lykkes med å oppnå Naturavtalen.
Det samiske synet på naturbruk er drevet av respekt og bærekraft. Det handler om menneskets totale avhengighet av naturen; man tar det man har behov for og ikke mer, man forvalter naturgodene også med tanke på kommende generasjoner. Fornuftig og bærekraftig samisk bruk av naturen er det beste vernet.
Desember 2022 markerte en seier for urfolk da Naturavtalen ble vedtatt. Den styrker urfolks rettigheter til fortsatt bærekraftig bruk av naturmangfoldet, og gir dem en stemme i beslutningene om bevaring og bruk av naturmangfold. Dette er et skritt i riktig retning.
Det har blitt bevist at urfolks metoder ofte er de mest bærekraftige. En IPBES-rapport fra 2022 understreker også at styrking av urfolks tradisjonelle forvaltningsstrukturer bidrar til mer bærekraftig forvaltning av viltlevende ressurser. Den fant også at forvaltningen er mer effektiv når den inkluderer ulike kunnskapsformer og fører sammen både naturvitenskap og tradisjonell kunnskap.
Selvsagt bør regjeringen ta med samisk forvaltningstankegang, og kultur- og næringsutøvelse når de nå skal utarbeide en nasjonal handlingsplan for naturavtalen. Dette kan de løse ved å satse på å styrke synlighet, bruk og implementering av samisk tradisjonell kunnskap i naturforvaltningens praksis. Dette må så klart skje i samarbeid med samiske lokalsamfunn, kunnskapssentra for tradisjonell kunnskap og rettighetshavere.
Det er klart at vi trenger en modernisering i hvordan vi forvalter miljøet. Dette kan ikke være et nullsumspill der beskyttelse av naturen går på bekostning av samiske tradisjoner. Statens folkerettslige ansvar for beskyttelse av samisk kulturutøvelse kan ikke være underordnet det tradisjonelle naturvernet i miljøforvaltningens fortolkninger og praksis.
Og la oss ikke glemme det store paradokset at regjeringen snakker varmt om å bevare naturmangfold, mens de samtidig starter ny storstilt nedbygging av samiske bruksområder i klimaets og det grønne skiftets navn. Tap av natur og klimaendringer er to sider av samme sak. De forsterker hverandre, og begge må ses i lys av den andre.
Vi står overfor en naturkrise, og vi må endre hvordan vi tenker om verdisetting av natur. Det dreier seg om så mye mer enn økonomisk kalkulasjon – det er vår felles framtid vi skal berge.
Naturavtalen skal debatteres i Sametingets plenum i september, og sametingsrådet innstiller på at det er essensielt at samisk kunnskap og prinsipper blir fullt anerkjent i den nasjonale implementeringen av Naturavtalen.