Randi Gunveig Bratland skriver i Dagens Medisin 27/2 2024, at det er viktig å ikke skape unødig frykt i befolkningen. Bratland viser til et intervju Dagens Medisin hadde med undertegnede, publisert 22. februar.
Bakgrunnen for saken er at jeg som stortingsrepresentant ønsker å Grunnlovsfeste kvinners rett til et likeverdig helse- og fødetilbud. Vi trenger flere barn i Norge og da må vi vare på fødekvinnene – som jo er gullet vårt – i et land hvor det fødes færre og færre barn.
Da må vi ta bort frykten for transportfødsler og usikkerheten mange kvinner opplever i forbindelse med fødsel. Det Pasientfokus fokuserer på er å skape trygghet – og det er det svært mange jordmødre og annet helsepersonell som forsto av intervjuet med meg i Dagens Medisin. Derfor har de tatt kontakt med meg. Men ikke alle forsto – eller ville forstå?
Bratland innleder med beskrivelse av bystatus i Hammerfest og i Alta. Det er vel strengt tatt ikke så relevant for saken. Pasientfokus beskriver her en reell utrygghet som svært mange fødekvinner føler for den kommende fødselen, enten fordi man er selektert bort fra å føde i Alta eller av andre grunner må til en fødeavdeling.
Det er et faktum at veien mellom Alta og Hammerfest har vært mye stengt, og at når uværet herjer så er stort sett hele Vest-Finnmark isolert fra sykehuset i Hammerfest. Og det er i dette bildet utryggheten skapes.
For hvert barn som ble født av en kvinne fra Hammerfest, ble det i 2023 født 2,5 barn av Alta-kvinner. Grunnlovsfesting av kvinners rett til trygge fødsler, fødsler som staten selv må forpliktes til å «bjude på» handler ikke om bystatus - men om kvinner som skal føde barn og deres menneskerettigheter.
Reiseveien for våre fødekvinner i Alta til fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus er på 140 kilometer – eller nærmere 2,5 timers transport med bil. Fra Kautokeino er det godt over fire timers transportetappe – også med Kløfta som mulig stengt grunnet ras. Når kvinnen har funnet sin plass i bilen, med rier eller andre fødselsrelaterte bekymringer, og kjører ut av Alta mot Hammerfest, kommer de til ei oppslagstavle som sier noe om kjøreforholdene over fjellovergangen Sennalandet.
Tre orde er viktig: «Åpen», «Kolonnekjørt» eller «Stengt». Dette er noe av det som skaper utrygghet for fødekvinner i Alta og Kautokeino. Fra oktober 2019 til mai 2020 så vegmeldingssentralens statistikk følgende om fjellovergangen E6 Sennalandet:
– Kolonnekjørt 105 ganger: Varighet totaltid: 20 døgn, 17, timer og 14 minutter.
– Midlertidig stengt: 64 ganger, varighet 14 døgn, 22 timer og 47 minutter.
Vi snakker altså om fødekvinner i Finnmark største by Alta – en by som har en flott jordmorstyrt fødestue, men som ikke kan ta keisersnitt eller annet når behovet er til stede. Det er DET som skaper utrygghet. Ikke at undertegnede og Pasientfokus jobber for å grunnlovfeste kvinners rett til trygge fødsler – også i Alta – og i resten av Norge.
Randi Gunveig Bratland, medlem av Arbeiderpartiet og ansatt ved sykepleierutdanningen i Hammerfest, skriver i Dagens Medisin at det er viktig å ikke skape unødig frykt i befolkningen.
Det er jeg helt enig med henne i. Det er imidlertid underlig at dette kommer som et tilsvar til mitt syn om at kvinners rett til trygge fødsler bør grunnlovsfestes.
For det er ikke Pasientfokus og jeg som skaper frykt når jeg kjemper for kvinners rettigheter. Frykten skapes av politikere som lukker øynene for kvinner i for eksempel Altas rett til å få et tilbud om en trygg og fullverdig fødetilbud – også når behovet for keisersnitt melder seg - også i Alta. Finnmark største by med flest fødekvinner relativt sett i hele Nord-Norge.
Kvinnedagen 8. mars 2024 nærmer seg. Det er underlig at jeg er den eneste kvinnen på Stortinget fra Finnmark og Nord-Norge som kjemper fødekvinner i Alta sine rettigheter.
Det bør hvert eneste parti i Finnmark merke seg. Det nærmer seg valg – og hvis vi ikke nå står sammen i kamp for kvinners rettigheter – når skal vi da kjempe?